Svartonsdag (Black Wednesday)

Svartonsdag (Black Wednesday), ble skrevet og tegnet av Carl Barks i 1959, og første gang utgitt i WDC 230 i USA. Den kom ut på norsk for første gang i Donald Duck & co i nr. 23 1960. Historien er på 10 sider.

Handling

En forferdelig forbannelse hviler over vår kjære Andeby. Den siste onsdagen i juni – Svartonsdag – rammes byen av ulike tragedier. Vi kan for eksempel nevne: Andebys kuer melker sur melk, hønene legger råtne egg, alle mister håret, blir svimle osv osv. Det fører til at alle byens innbyggere flykter fra byen denne dagen. Unntaket er Donald, guttene og onkel Skrue. Donald bestemmer seg for å finne årsaken til Svartonsdag, som har pågått siden 1911.

Onkel Skrue, som benytter dagen til å lufte ut i pengebingen (siden alle forbrytere har rømt byen denne dagen), forteller at en totempæl som han fikk i betaling for salg av hårvann til Tjillibut-indianerne er årsaken til Svartonsdag.

Tjilibuttene som kjennetegnes av en fantastisk hårpryd, er i utgangspunktet ikke interessert i Onkel Skrues hårvann, siden de bruker hvalfett i håret. Det viser seg at Tjilibut-indianerne har en dragning mot stram lukt, og avviser hårvannet på grunn av parfymelukten. Onkel Skrue bøter på dette ved å blande inn insektmiddel og parafin i hårvannet, noe som fører til jubel blant indianerne, som kjøper alle flaskene. 

Tjilibuttene lever i et pengeløst samfunn, og gir Onkel Skrue totempælen som betaling.

Like før Onkel Skrue reiser blir det oppstandelse blant indianerne. Håret faller av! Dette fører til at medisinmannen lyser en forbannelse over totempælen: ”Jeg, Tjilibutindianernes medisinmann, påkaller de onde ånder! Hvert år på denne onsdagen skal alle som er i nærheten av totempælen din, miste håret!”

Donald foreslår å flytte totempælen, som siden 1910 har stått i Andebyparken. Onkel Skrue mener det blir umulig å overbevise bystyret om dette. Derfor drar guttene og Donald til vår store vitenskapsmann, Petter Smart. Han får i oppdrag å lage et hårvann som får hår til å vokse.

Når Donald og guttene ankommer Tjillibutenes leir, lar de seg ikke glede over Donalds tilbud om å kjøpe hårvann. Tjillibutene som har vært skallet siden onkel Skrue besøkte dem i 1910, truer med å gi Donald en kur med onkel Skrues hårvann. Guttene prøver å overbevise indianerne om at Petter Smarts hårvann er knall. Selv skilpadder og hårløse hunder gror hår! Indianerne på sin side forveksler hunden med en løve, og løper i skjul.

Donalds hodefjær er heldigvis reddet, og sammen med guttene legger han en snedig plan for å overbevise indianerne om det nye hårvannets fortreffelighet. Donald gjemmer seg inne i Tjillibutenes totempæl, hvorfra han sprøyter hårvann i hodene på indianerne.

Det gir umiddelbar effekt. Håret vokser fram i et rasende tempo.

Medisinmannen lover å heve Svartonsdag-forbannelsen dersom Donald greier å få hårveksten til å stoppe. Rasende fester de Donald til en påle, og heller Petter Smarts hårvann i hodet på ham. Det viser seg å ha motsatt effekt: Donald mister hodefjærene.

Tilbake i Andeby på Onkel Skrues kontor, forteller en resignert gjeng om sine mislykkede forsøk på å få hevet forbannelsen. Onkel Skrue på sin side tar ikke dette særlig tungt. Han har via en vitenskapsmann funnet ut at den mugne og innestengte lukten i pengebingen var årsaken til ulykkene – han luftet jo ut samme dag hvert år!

Konklusjoner

Wella – årsak til Tjillibut-indianernes skepsis til hårvann?

Denne historien viser framfor alt farene forbundet med å eksperimentere med diverse hårprodukter. Tjillibut-indianerne, som var kjent for sin fantastiske hårpryd, hadde i uminnelige tider hatt stor suksess med å gni hvalfett i håret. Man kan jo lure på hvorfor indianerne møtte onkel Skrues hårvann med så stor skepsis? ”Vi bruker hvalfett. Har ikke bruk for stinkevann”, sier høvdingen. Mest sannsynlig har Tjillibut-stammen hatt negative opplevelser med hårprodukter forut for onkel Skrues besøk i 1910. Vi vet at det tyske firmaet Wella ble stiftet i 1880 av Franz Stroher. Firmaet er representert i over 150 land, og det skulle ikke forundre oss om Wella avla Tjillibutene et besøk rundt år 1900. Wella er videre kjent for sterkt parfymerte hårprodukter, og det er mye som tyder på at det er nettopp Wella Tjillibut-indianernes høvding henviser til når han sier ”har ikke bruk for stinkevann”. De hadde prøvd det før.

Det stolte urfolket mistet sin prektige hårmanke i møtet med onkel Skrues parfymerte produkt, tilsatt blant annet insektmiddel og parafin. Fra 1910 til 1959 måtte det stakkars urfolket leve som skallede. Donalds forsøk på å redde situasjonen med Petter Smarts nye hårvann førte til en ny katastrofe, hvor hårveksten kom fullstendig ut av kontroll. Det er derfor stor grunn til å møte frisørenes tilbud om du vil ha noe i håret med stor skepsis. Styr unna!

Massehysteriets farer!

Denne historien viser også i hvor stor grad massehysteriet kan ta en så fredelig by som Andeby. På side 1 kan vi se hvor desperate alle innbyggerne er etter å komme seg ut av byen. ”Siste buss ut av byen” ville neppe passert en kontroll. Men selv politi og brannvesen evakuerer byen denne dagen og slenger seg på bussen. Svartonsdag og hysteriet blant innbyggerne, kan best sammenlignes med innbyggerne i Pompeiis desperate situasjon i år 79 da Vesuv hadde sitt sjebnesvangre utbrudd.

Tjillibutindianernes tilholdssted?

I følge denne kilden http://duckman.pettho.com/history/chapter7.html , skal Tjillibutene holde til i de nordlige delene av Canada. G.U.F.F.E.N.s tidsklemme gjør at vi ikke kan foreta ytterligere forskning rundt deres historie, og om de noen gang fikk bremset hårveksten. For de som er spesielt interessert, kan dere kikke på denne linken http://www.nanations.com/canada/index.htm, som forklarer nærmere om Canadiske indianerstammer.

Arbeidsmiljøloven i pengebingen?

Vi lærer jo etter hvert at medisinmannens forbannelse over totempælen som onkel Skrue fikk i betaling og etter hvert satte opp i Andebyparken, ikke har noe med ulykkene å gjøre. Historien får her en uventet vending, og man kan ikke annet enn å ergre seg over at gjerrigknarken ikke kunne ha investert i bedre ventilasjonsanlegg i bingen tidligere. Likevel kan man ikke fri seg fra å trekke et lettelsens sukk over at årsaken til Svartonsdag er funnet, og løst.

Samtidig bør arbeidsmiljøtilsynet avlegge bingen et besøk i nær framtid! Onkel Skrue avslører jo selv elendigheten i inneklimaet: ”En vitenskapsmann har funnet ut at det var den mugne luften fra pengebingen – og ikke totempælen – som var skyld i ulykkene.” Vi vet jo at Frøken Vable er ansatt i bingen, og har etter arbeidsmiljøloven krav på et godt arbeidsmiljø. Et forsvarlig inneklima er en del av dette. Heldigvis har den gamle gjerrigknarken investert i nytt utluftningsanlegg i pengebingen. Det er likevel grunn til at myndighetene, eller eventuelt hovedverneombudet i bingen, følger saken tett framover!

Nyttige nettlenker i forbindelse med denne saken:

Folkehelseinstituttet om inneklima
Arbeidsmiljøloven på nett
Wellas hjemmeside
Markering av Svartonsdag på Hadeland

Petter Smarts hårvann gav umiddelbar effekt!