Gufseplassianernes Circumphobia - to teorier

Gufseplassianernes circumphobia

1. teori:

Et av de mest overraskende funn i våre studier av Eggmysteriet, er gufseplassianernes enorme circumphobia. Dette enkle folket, isolert i Tåkedalen, upåvirket utenfra siden urtida (med unntak av besøket av Professoren frå Voss) lider dessverre av en langt framskreden kollektiv circumphobia. Deres vennligstilte holdning til våre venner fra Andeby får en umiddelbar knekk idet Ole, Dole og Doffen blåser runde tyggegummibobler! Kongen av Gufseplassen holder seg for øynene, tårene triller og han utbryter: ”De hev brote den einaste lova me hev i Gufseplassen! For eit fælsleg brotsverk!” Som våre lojale lesere vet, dømmes Donald og nevøene til livsvarig arbeid i steinbruddene.

G.U.F.F.E.N.S. overkikadorer har fundert lenge over dette tragiske tilfellet av kronisk circumphobia, og kommet til følgende hypotese:

Professor Tron Dreyerdals opphold på Gufseplassen fra 1863 til 1868 har satt varige spor hos gufseplassianerne. Han framstår som et slags nasjonalikon, der innbyggerne har absorbert professorens språk og idealer. Det er mye som tyder på at professoren selv led av circumphobia, da han gladelig etterlot seg ”en magisk dings”, nemlig det runde kompasset som er utstilt på Gufseplassens museum. Museet er dårlig besøkt, og kongen av gufseplassen gir gladelig bort kompasset til Donald dersom han ”lærer folket noko som er morosamt”. Tron Dreyerdals frykt for det runde har deretter forplantet seg hos gufseplassianerne, som jo har etterapet alt det andre han stod for.

Vi må også i denne sammenhengen minne om at gufseplassianerne ”ikkje har vore nokon plass”, som kongen sier. ”Me hev budd her sidan urtida”. Tron Dreyerdal er også den eneste turisten som har besøkt dem, og dermed vært i posisjon til å spre den overdrevne frykten for det runde.

På alle mulige måter framstår Gufseplassen som et trivelig samfunn. Innbyggerne er harmoniske og blide, de synger vosserullar og spiser firkantegg. Den eneste loven som trengs i dette velfungerende samfunnet er forbudet mot runde ting. Det at museet har tatt vare på det runde kompasset, skyldes at kompasset er det eneste Tron Dreyerdal etterlot seg av fysiske gjenstander da han dro. Hans frykt for det runde, gjorde at han la igjen kompasset, selv om han trengte det for å komme seg velberget ut av Tåkeheimen. Muligens var Gufseplassen full av runde objekter før Dreyerdal med sin tvangsnevrose gjorde sitt inntog. Gufseplassianerne som ellers hermet etter han i alt og ett, tok også etter frykten for det runde, og vi må regne med at loven mot det runde ble vedtatt på hovedforhandlinger ved Gufseplassens torg, kort etter at Tron Dreyerdal forlot plassen i 1868.

(P.F.V. = Professoren frå Voss)














(Tron Dreyerdals kompass, utstilt på Gufseplassen museum)




2. teori: En problematisering av 1. teori

Teorien må også kunne besvare to andre spørsmål:

1) Hvis Tron Dreyerdal hadde circumphobia, hvorfor hadde han da med seg et rundt kompass til Gufseplassen. Hvordan var han i stand til å reise med en rund gjenstand i skreppa? Finnes det firkantede kompass? 

2) Hva med firkanthønsenes biologi? Det er lite sannsynlig at hønene var runde før Tron Dreyerdal kom på besøk?

Teorien må ta høyde for at det allerede fantes en utbredt kubisme i omgivelsene jfr firkanthønsene og firkanteggene. Det er selvfølgelig mulig at Tron Dreyerdal i interaksjon med gufseplassianerne selv utviklet en circumphobia som ble mye sterkere enn deres, og at han derfor villig la igjen kompasset sitt. Han måtte vite at det ville bli ekstremt vanskelig å komme seg ut av tåkeheimen uten det. Likevel gav han det villig opp. Like villig som kongen gav opp kompasset til Donald og guttene.

En rimelig modifikasjon av teorien er at oppholdet på Gufseplassen snevret Tron Dreyerdals perspektiv inn til kun å akseptere firkantede gjestander og former. Dette kan munne ut i en teori om loven om runde gjenstander: anticircumlexologi. Vi har to muligheter (1) pre-anticircumlexologisk standpunkt, eller (2) post-anticircumlexologisk standpunkt:

1) En dag så Tron Dreyerdal kompasset i skreppa si, og ble for første gang oppmerksom på at han var i besittelse av en rund gjenstand. Jfr. tilpasning til gufseplassianernes kubiske perspektiv. Han gikk deretter til kongen og startet forhandlinger om å overgi den runde gjenstanden til museet mot å lære gufseplassianerne noko morosamt: å synge "på Vossevangen". Deretter fikk han lov til å reise.

(Kongen av Gufseplassen gir bort kompasset ("dingsen") til Donald og guttene)


eller:

2) Professorens kubiske perspektiv fikk ham til å legge igjen kompasset. Den emosjonelle smerten over professorens avskjed, fikk Gufseplassianerne til å innføre forbud mot alt rundt, en slags lov til ære for professoren en "lex ad gloriam". Den runde gjenstanden ble stående som et hellig symbol på det største som hadde hendt befolkningen, slik som relikvier i den katolske kirken. Skjønt, firkanthønsenes frykt og avsky for alt rundt, underminerer dette ståstedet, da ingen befolkning er upåvirket av sitt miljø.