Gufseplassen ligger i Tåkeheimen i Andesfjellene i Peru i Sør-Amerika. Nært geografisk knyttet til Gufseplassen finner vi Eggedalen, hvor gufseplassianerne hentet eggene sine hver dag, fram til de begynte å holde høns i små kubistiske innhegninger. Gufseplassen og Eggedalen utgjør hele gufseplassianernes verden. De kjenner ikke til noe annet. La oss foreta en altumrostrumlegem-modusbasert undersøkelse av (1) Gufseplassens historie, (2) mulig alienusluctuslustra og (3) endringer i gufseplassianernes adferd etter alienusluctus har funnet sted, både etter Tron Dreyerdals besøk på 1800 tallet, og Donald Duck og nevøenes besøk i 1948.
1. Gufseplassen ble til i urtida, i følge gufseplassianernes konge. Det byr på visse utfordringer, selv for en gufseplassiolog å omsette Gufseplassens tidsregning til den vestlige, men vi har noen ledetråder:
I Gufseplassens museum finner vi kun to artefakter. (1) En magisk dings (kompasset til Tron Dreyerdal) og (2) et egg fra år 1000 f.p.f.v. (før professoren frå Voss). Det er den sistnevnte gjenstanden som må vurderes med både bred og snever kvalitativ flatispatiologisk metode (altumrostrumlegem-modus). Vi vet at Tron Dreyerdal først ankom Gufseplassen i året 1863 e.kr. (vestlig tidsregning). Egget må derfor dateres til år 863 etter Kristus. Hva forteller dette oss?
(1) Firkanthønsene la egg i Eggedalen også på den tiden, (2)Gufseplassianerne må ha plukket egget, (3) det har blitt utstilt på Gufseplassens museum og ivaretatt og aktet som et minne om en svunnen tid (4) egget har først blitt datert etter Tron Dreyerdals besøk i 1863, (5)gufseplassianerne hadde neppe innført noen egen tidsregning før professorens besøk og (6): Vi vet ikke når ”urtida” på Gufseplassen fant sted.
Vi kan likevel, ved hjelp av kvantitativ flatispatiologisk metode (imaginatoempiric-method) slutte at Gufseplassens urtid må ha vært en gang før år 863 e.kr. Vi må anta at Tron Dreyerdals under sitt besøk på Gufseplassen, lærte gufseplassianerne å telle, og de eldste gufseplassianerne (som var med på å plukke det gamle egget i Eggedalen) kunne dermed telle seg tilbake til år 1000 f.p.f.v.
Vi må videre anta at gufseplassianerne oppnår en meget høy alder. Vi har ikke kunnet påvise noe gravsted på Gufseplassen, og dette styrker derfor den kvantitative flatispatiologisk-metodiske sannheten om høy levealder. Dessuten visste kongen godt at de hadde bodd der siden urtida. La oss da se på hva vi vet om alienusluctus i Peru.
2. Når man skal foreta et alienusluctuslustra på Peru, må man være nøyaktig, oppmerksom og benytte alle flatispatiologiske (gufseplassiologiske) metoder på en gang! Her verken kan, eller må, ingenting overlates til malum quaestio, som man noen ganger kan se tendenser til i vulgærdonaldistisk forskning (donaldisticum vulgaris deformis)! La oss gå i gang:
a) Pre – f.p.f.v-tid også kjent som pre-columbusiansk tid: Vi finner eksistens av pre-inkakulturer som kan tidfestes tilbake til ca. 3000 f.kr. Vi kan nevne Norte Chico sivilisasjonen (3000-1800 f.kr) som et eksempel på dette. Den eldste byen som arkeologene har funnet er Caral nord for Lima, som skal være fra ca. 2600 f.kr. Gufseplassiologien anser dette som en spesielt interessant periode, fordi man antar at jakten på å identifisere Gufseplassens ”urtid” kan være å finne nettopp her. Videre flatispatiologiske undersøkelser og studier er derfor nødvendig for å gjøre nye funn. Det er likevel bred konsensus om at alienusluctuslustra ikke har funnet sted i Gufseplassens tilfelle i denne perioden.
b) Spansk kolonitid. Pizarro ankom Peru første gang i 1527 (336 f.p.f.v). På forholdsvis kort tid kontrollerte han det enorme inka-riket. Her må vi stoppe opp, for her er vi framme ved en vesentlig hendelse i flatispatiologisk øyemed: Inkaene hadde sin storhetstid i perioden 1438-1533 (425-330 f.p.f.v.). På språket quechua heter inkariket Tawantinsuyu, noe som betyr “RIKET MED DE FIRE HJØRNER”. Her viser gufseplassiologiens metoder igjen fram sine uovertruffende overlegenheter. En klar referanse til Gufseplassens kubisme! Vi kan dermed trekke slutningen at Inkaene hadde avlagt Gufseplassen opptil flere besøk (uten gufseplassianernes viten), og at de grunnla et helt imperium etter malen fra Gufseplassens kubisme. Dette er en oppdagelse som nok vil forskrekke mange, men synes herved bevist, på grunn av solid konsensus blant forskermiljøet i det flatispatiologiske miljøet. Dette vil åpenbart medføre at også andre vitenskapsmenn innen andre retninger må omskrive historien.
Pizarro og spanjolenes ankomst fikk ingen praktisk betydning for livet i Tåkedalen og på Gufseplassen. De fortsatte å leve lykkelig uvitende om de store endringene som foregikk over tåkeheimen. Vi kan derfor heller ikke i denne perioden trekke den slutning at alienusluctuslustra har funnet sted, fordi gufseplassianerne var totalt uvitende om at deres samfunnsform ble studert av inkaene. Fordelene av kulturmøtet gikk bare en vei.
Pizarro og spanjolenes ankomst fikk ingen praktisk betydning for livet i Tåkedalen og på Gufseplassen. De fortsatte å leve lykkelig uvitende om de store endringene som foregikk over tåkeheimen. Vi kan derfor heller ikke i denne perioden trekke den slutning at alienusluctuslustra har funnet sted, fordi gufseplassianerne var totalt uvitende om at deres samfunnsform ble studert av inkaene. Fordelene av kulturmøtet gikk bare en vei.
c) Selvstendigheten. Peru ble fridd fra spanjolenes åk 28. juli 1821, kun 42 år f.p.f.v. Tre år senere ble den spanske visekongen beseiret i et avgjørende slag, og spanjolenes kolonitid i Sør-Amerika var over. Likevel var det i flere år etterpå politisk og militær uro i landet, og vi må regne med at det på Tron Dreyerdals tid var ustabile forhold både i Peru og i regionen forøvrig. Det er i denne perioden at Gufseplassen og gufseplassianerne får det berømte besøket av vitenskapsmannen og professoren fra Voss. I løpet av 5 år (1863-1868) skulle hans påvirkning føre til store omveltninger i samfunnet som hadde eksistert lykkelig upåvirket av hendelsene over Tåkedalen i tusenvis av år. Det er derfor påvist at alienusluctuslustra fant sted ved Dreyerdals besøk, i og med at gufseplassianerne helt åpenbart var klar over hans tilstedeværelse og magiske påvirkningskraft!
d) Militærdiktatur. Det mange nok ikke er klar over, er at Peru ble utsatt for et militærkupp det samme året som våre venner fra Andeby ankom landet i 1948 (år 85 e.p.f.v). Om deres ankomst hadde noe med saken å gjøre, er enda ikke klarlagt. Det er heller ikke et felt som har vært prioritert av flatispatiologene. Om våre venner fra Andeby fortalte gufseplassianerne noe om denne hendelsen, er neppe sannsynlig. Målet for Donalds ekspedisjon var å få tak i firkanthøns, og en så bagatellmessig hendelse som et militærkupp, ville neppe plaget han nevneverdig. I denne sammenhengen må vi holde oss til saken, og igjen konstantere at alienusluctuslustra fant sted. Donald og nevøenes møte med gufseplassianerne var dette noe primitive urfolkets andre alienusluctus.
3. Endringer i gufseplassianernes adferd etter alienusluctus har funnet sted, både etter (a)Tron Dreyerdals besøk på 1800 tallet, og (b) Donald Duck og nevøenes besøk i 1948?
(a) Det er åpenbart at Tron Dreyerdals besøk fra 1863 – 1868 medførte en enorm omveltning på Gufseplassen og i gufseplassianernes liv. Kongen av Gufseplassen kan fortelle at de lærte nynorsk av ”den namngjetne vitskapsmannen frå Voss”. Denne lærdommen har i tiden fram til Donalds besøk i 85 e.p.f.v. blitt til det rådende språket på Gufseplassen. Videre har han påvirket deres musikalske preferanser, fordi ”På Vossevangen” har blitt en slags gufseplassiansk nasjonalhymne. Det er videre tydelig for flatispatiologene at innbyggerne på Gufseplassen også forbinder vossarullar med ”noko morosamt”, da de tydelig har stor glede av å synge vossarullar på vossamaol. I et annet innlegg i den gufseplassiologiske diskusjonen, har overkikador S.N.Ø.F.T. argumentert for, og langt på vei bevist, at gufseplassianernes circumphobia også ble adoptert på bakgrunn av Dreyerdals egen langt framskredne circumfobi. ( Les mer om dette i ”Gufseplassianernes circumphobia – 1. teori”). La oss med dette runde av drøftningen i denne omgang om endringer i gufseplassianernes adferd etter at alienusluctus har funnet sted i form av møtet med professor Tron Dreyerdal. Den store overkikador S.M.I.S.K. jobber i skrivende stund med et større studie innen fagfeltet, og hele den flatispatiologiske verden venter i spenning på hans bidrag til debatten.
(b) Med tanke på de store omveltningene etter gufseplassianernes første møte med et menneske fra verden utenfor, er det logisk å tenke seg at Donald og guttenes besøk også vil sette sine spor. Vi får et hint om at det er nettopp dette som kommer til å skje da våre venner forlater Gufseplassen etter å ha lært gufseplassianerne noe ”morosamt”, nemlig å synge ”Dæinse, dæinse dokka mi” firstemt. Sangen ljomer oppover de gresskledde gufseplassianske liene. Dessverre ligger Gufseplassen så avsidesliggende til, at det er svært vanskelig å finne fram dit. Det går imidlertid rykter i miljøet om at en viss Hr. Skrue Mc Duck fra Andeby har vist sin interesse for Gufseplassen, og at han sammen med sin nevø og grandnevøer, har avlagt gufseplassianerne en ny visitt! Nasjonalt senter for gufseplassiologi (Flatispatiologi) og gufseplassiologisk metode, forkortet NSFGOGM, vil selvfølgelig sjekke disse opplysningene nærmere, og utføre en dyptpløyende og verdinøytral studie i nær framtid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar