Kubismen er rådende arkitektonisk og kunsterisk retning på Gufseplassen. De rendyrker den firkantede formen som fungerer som et ideal (1)sosialt, (2)økonomisk, (3)politisk (4)økologisk og (5) arkitektonisk.
Selv om kubismen opprinnelig i sitt utspring er antinaturalistisk og antiillusjonistisk – den fremtrer som en reaksjon mot impresjonismens formoppløsning og tilfeldige motivavskjæring, og står også i opposisjon til fauvismens viltre fargebruk og Matisses subjektive, arabesklignende flate- og linjekunst, vedtar gufseplassianerne denne kunstretningen som ideal for hele sin samfunnsstruktur og praksis. La oss gjennom bruk av de flatiospatiske metodene altumrostrumlegem – modus(*) og imaginatoempiric-method(**), se nærmere på hvordan Cubicus Feugiat Vulgaris manifisterer seg i praksis hos gufseplassianerne;
1. Det sosiale aspektet ved kubismen vises blant annet gjennom samholdet ved etegildene. Gleden over å spise firkantede egg, ved firkantede bord og ved å kle seg med firkantede steinheller og hatter, bringer gufseplassianerne tettere sammen.
2. Det økonomiske aspektet ved kubismen vises blant annet ved Donald og guttenes besøk på ”Grand café”. Der er stolene, grytene, ovnene, matvarene og alt det andre i kubeform. Alt som selges og holder kapitalismen i gang, har kubistisk form (les;firkantegg).
3. Politisk gjennomsyrer kubismen samfunnet, og den opprettholdes som et slags politisk ideal og beskyttes ved å vedta lover mot runde former. Det er mye som tyder på at et avvik fra denne regelen kan kaste gufseplassianerne inn i anarkiet, med en opprivende borgerkrig og folkemord som ytterste konsekvens!
4. Økologisk sett viser kubismen sin gjennomslagskraft ved å ha rendyrket en rase husdyr: de firkantede hønsene som legger firkantegg er det eneste innslag av dyr på Gufseplassen. Siden urtida hadde Gufseplassianerne gått ut i Eggedalen for å plukke nylagte firkantegg. Donald og guttene spør en lykkelig gufseplassianerkvinne om hvor de finner eggene: ”I Eggedalen, utanfor det skaret. Kvar morgon ligg det ei mengd av dei i graset der”. Donald, Ole, Dole og Doffen utnevnes til ”distriksveterinærar” da de ved et slumpetreff finner hønsene ved å blåse tyggegummibobler på kubeformede steiner. Gufseplassianerne begynner umiddelbart å holde høns selv, men har ikke forstått hvorfor hønsene lager forskjellige lyder: ”Eg hev berre slike som kaklar”. Den andre svarer: ”Og mine seier berre kykeliky! Kva er skilnaden, tru?” Dessverre for gufseplassianerne viser firkanthønsene seg å være bortimot uspiselige, selv etter en koketid på 36 timer. Det er mye som tyder på at de likevel er tilfreds med å fortsette praksisen med å tilberede firkantegg på ulike måter.
5. Arkitekturen på Gufseplassen er rendyrket kubistisk. Man får best oversikt over dette ved å studere bildet av Donald og nevøenes første glimt av Gufseplassen i det de kommer ut av tåken. Det er tydelig at tingenes idealform er det firkantede – det kubistiske. Store Norske leksikon skriver følgende om kubistisk arkitektur: ”En kubistisk inspirert arkitektur utviklet seg i Praha i perioden 1910–20, f.eks. Neklanova 30 (1913) av Josef Chochol (1880–1956), et bygg i flere etasjer med brutte vinkler. Kubistisk arkitektur inspirerte design på møbler og dagligdagse gjenstander, og var en forløper for kunstretningen art deco.”
Vi har nå bevist at historien på dette området må omskrives. Kubistisk inspirert arkitektur utviklet seg ikke i Praha i perioden 1910 – 20, men på Gufseplassen “heilt ifrå urtida”! Det er derfor grunn til å mistenke at Neklanova og Josef Chohol har besøkt Gufseplassen og studert deres kubistiske arkitektur, uten at gufseplassianerne har vært klar over deres tilstedeværelse! Møbler og dagligdagse gjenstander i kubistisk form var også helt vanlig, ja enerådende, på Gufseplassen. Siden har de tatt med seg denne nye kunnskapen tilbake til Europa, og tatt æren for å ha skapt en ny sjanger innenfor den vestlige arkitektur! Råttent, spør du oss!!!
Vi har nå bevist at historien på dette området må omskrives. Kubistisk inspirert arkitektur utviklet seg ikke i Praha i perioden 1910 – 20, men på Gufseplassen “heilt ifrå urtida”! Det er derfor grunn til å mistenke at Neklanova og Josef Chohol har besøkt Gufseplassen og studert deres kubistiske arkitektur, uten at gufseplassianerne har vært klar over deres tilstedeværelse! Møbler og dagligdagse gjenstander i kubistisk form var også helt vanlig, ja enerådende, på Gufseplassen. Siden har de tatt med seg denne nye kunnskapen tilbake til Europa, og tatt æren for å ha skapt en ny sjanger innenfor den vestlige arkitektur! Råttent, spør du oss!!!
Man kan spørre seg hvordan Cubicus feugiat Vulgaris på Gufseplassen vil bestå, eventuelt endres, etter besøket fra Andeby.
(*) Altumrostrumlegem-modus ble også utviklet av gufseplassiologene S.N.Ø.F.T. og S.M.I.S.K. og er også kjent i fagmiljøet under betegnelsene bred kvalitativ flatispatiologisk metode og snever kvalitativ flatispatiologisk metode.
(**) Imaginatoempiric-method ble utviklet av gufseplassiologene S.N.Ø.F.T. og S.M.I.S.K. og er også kjent i fagmiljøet under betegnelsen kvantitativ flatispatiologisk metode.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar