-Muntervitenskapelige analyser av Andeby-universet.

søndag 8. januar 2012

Donald Duck i julestemning (Silent Night)

Denne historien ble skrevet og tegnet av Carl Barks i 1945. Den er på 10 sider. Det sensasjonelle er at historien ble sensurert og ikke utgitt før i 1976 i Europa. Først i 1981 ble den sluppet løs i det konservative USA. "Donald Duck i julestemning" ble trykket i Norge i "Carl Barks´ jul", et spesialhefte i 2011.


Handling
Donald fylles av nostalgi i førjulsstriden. Han sitter i lenestolen og leser boken "Gamle dager". Han bestemmer seg for å gjenoppta gamle juletradisjoner, ved å gå fra dør til dør å synge julesanger. Donald er på sitt mest poetiske i denne historien:

"Dette burde være tiden da menneskenes hjerteklaffer åpner seg på vidt gap! Tiden da man dynger hverandre ned med skypumper av glade tilrop og gode ønsker".


Men Donalds poetiske evner når enda større høyder i det han truer med seg motvillige nevøer ut i Andebykulda:

"Hiv på dere jakkene og dropp unnskyldningene! Byen vansmekter uten sangen vår. Vi skal lindre dens nød!"


Til tross for hans gode intensjoner, møtes "Glade jul" sunget med torader og andekvekk med støvel i ansiktet, overrislingsanlegg og nabo Jensens dårlige humør.
Det hele spisser seg til når Donald bestemmer seg for å synge for Jensen. Volden nabo Jensen utøver i møtet med Donalds tolkning av "Glade jul" kjenner ingen grenser. Det begynner ganske pent med at Donald får den unormalt tykke boken "Glade julesanger" pælmet midt i planeten. Jensen fortsetter å kaste vaser og kjeler mens Donald fortsetter sangen bak et tre. Jensens oppfinnsomhet i møtet med "Glade jul" er av en annen verden. I det vi trodde Donald var trygg bak det store treet i hagen, tar han fram fiskestanga, fisker inn Donald, og trykker toraderen ned i nebbet hans!!! Den stakkars Donald forsøker å fortsette sangen: "Lønnlig iblant oss....(GISP)....Gla-a-de jul (PIIF!) (PLYSTRE)". 
Jensen fortsetter å lange ut med flere torturaktige knep, og det ender med at han heller alunpulver i gapet på Donald, slik at nebbet klistrer seg sammen.

Donald har nå glemt julens glade budskap, og med gjenlimt nebb skynder han seg hjem for å hente et arsenal av høytalere. Disse plasseres på de finurligste steder i Jensens hus: I klesskapet, i lufteanlegget, inne i en rustning, i flygelet, i bestefarsuret, i dusjhodet osv, osv.

Jensen bestemmer seg for å skifte taktikk, og går over til "ren utmattelsestaktikk". Med et sleskt glis ber han om godt vær og om å få være med Donald videre på det "vakre sangtokt".
Jensen foreslår at de skal gå og synge for en "syk venn oppi åsen". Denne vennens hus er plassert på en "stad der ingen kunne tru at nokon kunne bu". Det er flere kilometer mellom Donald/Jensen og huset til den syke vennen. Det er dessuten motvind. Jensen løser dette med en elektrisk taktstokk, som han stikker Donald med i halefjærene. Langt utover natten jaller Donalds versjon av "Glade jul" utover dalen sammen med lyden av elektriske støt fra Jensens taktstokk!

Merete Markeng Skår skriver i forordet til juleheftet:
" Hva var så hårreisende fælt med historien? Visstnok opplevde foreleggeren den som vanhelligende, for man foreslo å bytte ut sangen "Silent Night" med "Deck the halls", som har en mindre religiøs tekst". Endringen ble aldri foretatt.  Som vi skal se, er det stadig verdenskjente "Silent Night" ("Glade jul") som Donald får radbrekke med det nebbet han har. Apropos radbrekking, voldsbruk var en annen viktig grunn for sensuren i 1945. Nabokrig mellom Donald og nabo Jensen er aldri et fredelig skue, og denne julehistorien bringer både overdreven bruk av vold og helt unødig mye smerte....."
Sekunder senere havner toraderen i Donalds indre....


Nabo Jensens barndom
Det står helt klart for oss at Nabo Jensen har hatt en problematisk oppvekst. Hvor kommer ellers dette raseriet fra? Den andre forklaringen må i såfall være at han er en karismatisk konservativ-kristen, som lar seg hisse opp over Donalds tolkning av den kjente og kjære julesangen. Som vi alle vet er toleranse-grensene mildt sagt lave i de kretser. Det kan på den annen side hende at Jensen er ateist og at han forakter alt som har med julen å gjøre. Boken "Glade julesanger" som han kyler i hodet på Donald på side 2, kan tyde på det.
Vi velger likevel å gå ut i fra at Jensen hadde en traumatisk barndom. Antageligvis vokste han opp i et hjem hvor de bare hadde to biler, kun hadde råd til å reise til syden to ganger i året, og var for sene på butikken når smørkrisen inntraff. Slike opplevelser i ung alder kan jo vippe hvem som helst av pinnen!

Jensen og musikkinstrumenter
Nabo Jensen har tydeligvis et anstrengt forhold til både sang og instrumenttraktering. Dette kommer tydeligst fram på side 5 hvor han tvinger Donalds torader inn i halsen på ham. Dette skyldes nok nabo Jensens skolegang, hvor han mest sannsynlig ble tvunget til å spille blokkfløyte i en klasse på 31 elever, og deltagelse i skolekoret hvor alle vers av nasjonalsangen og julesangene måtte læres utenat. Det kan også hende at Jensen i ung alder ble innmeldt i skolemusikken, mot sin vilje. Kanskje spilte han et treblåserinstrument, eller enda værre, stortromme. "Gammel jegermarsj" og andre grusomme melodier har forkvaklet hans forhold til musikk. Dessverre lar han sine lenge opparbeidede frustrasjoner få fritt utløp når Donald skal glede ham med lystig julesang.

Emotivisme i forhold til Jensen og Donald
David Humes (1711-1776) "En avhandling om menneskenaturen" er grunnlaget for den etiske retningen emotivisme. Her argumenterer han for at ideer om rett og galt er intuitive og følelsesmessige, de er ikke et resultat av fornuft. Hume konkluderer med at følelsene må være opphavet til moralske beslutninger.
Ingen vil vel kunne hevde at Jensens behandling av Donald er basert på fornuft og rasjonell handling. Jensens umiddelbare følelse i møtet med Donalds julesang, er sterk misnøye og raseri. Jensens følelser styrer hans handlinger og beslutninger. Vi ser her at følelsene avgjør hva som i situasjonen er rett eller galt for Jensen. David Hume ville gledet seg stort over å lese Carl Barks´ tisiders historie om Donald og nabo Jensen. Den bekrefter på lang vei hans emotivisme. Som naturalist er Hume sterkt skeptisk til fornuften. Vi gjør det vi gjør fordi vi har lyst til å gjøre det, hevder Hume. Vår motivasjon for å handle er alltid følelser, og ikke fornuften alene. Betyr dette at fornuften ikke har noen innvirkning på våre eller nabo Jensens handlinger? Hume mener at fornuften bare på to måter kan påvirke vår oppførsel: "Enten kan den vekke en lidenskap ved å rette vår oppmerksomhet mot noe som er et høvelig objekt for den, eller den kan klargjøre årsaksforbindelser slik at den setter oss istand til å aktivisere en eller annen følelse".
Say no more!
David Hume

Nabo Jensen og partitilhørighet
Nabo Jensen er en enkel fyr. Han sliter likevel med store frustrasjoner. Denne historien viser også at han er en materialist og han har god råd. Hvem ville ellers kaste gullbeslåtte vaser og kjeler ut i hagen? Han har profesjonelt fiskeutstyr (kan det være Hardy?) Han har et stilfullt innredet hus med blant annet en gammel rustning og et flott flygel. Han tar likevel ikke 5 øre for å knuse mye av inventaret når sangen runger ut av de skjulte høytalerne.
Nabo Jensen er en fyr som fort lar seg hisse opp, han er en sutrer. Vi har dessuten vist at han står godt i det materielt. Antakeligvis er Jensen en fyr som også vil la seg hisse opp over dyre priser på polet, bomavgifter og miljøgebyrer. Raseriet han viser over naboenes julesang, er et tegn på at han i overdreven grad er opptatt av det private roms fred. Det er derfor gode grunner til å plassere han ut på ytterste høyre fløy i politikken. I norsk politikk ville han muligens beveget seg til høyre for FRP, ut mot Demokratene til Vidar Kleppe. Nabo Jensen ville nok egnet seg godt på hans liste....

Julesanger - en trussel mot nabolagets fred?
Det er tydelig at julesanger, og spesielt sangen "Glade jul" skaper stor irritasjon og misnøye i nabolaget. Donalds gode intensjoner møtes med stor skepsis. Selvfølgelig blir han advart av guttene på forhånd. Han mener likevel at han skal "lindre byens nød". Historien viser oss hvor store prøvelser både sangerne og deres publikum må gjennom. Det er mulig at Andebys innbyggere har et større kompleks i forbindelse med julen enn hos andre. Likevel føler vi at moralen er klar: hold julesangene for deg selv! Derfor henstiller vi til Kurt Nilsen, Maria Mittet, Carola og andre som har prøvd å radbrekke julesangene med sine skvaldrete tolkninger om å lese denne historien: Den vil vise dere hva dere kan ha i vente.
Historien retter også en pekefinger mot alle andre som skulle lide av trangen til å spre juleglede i nabolaget. Dette har heldigvis mange forstått. I førjulstiden avholdes de fleste julekonsertene i kirkebygget, slik at nabo Jensen og hans likesinnede skal få slippe å plages med skrålet fra amatørsangere og pengepugere som Nilsen & C.O.

Nyttige lenker i forbindelse med denne historien:
Hardy - produsent av Jensens fiskestang?
KAl(SO4)2 × 12H2O
Jensens parti?
Glade jul på Wikipedia
Mer om julens budskap på ikkepedia
Mer om David Hume

Nabo Jensen - en livsnyter

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar