Gufseplassiologi, eller læren om Gufseplassen, oppstod under G.U.F.F.E.N.s 1. hovedforhandling 27.-28. januar 2012. Gufseplassiologien har sine røtter innen humaniora, men går ikke av veien for å trekke inn nødvendig kompetanse fra naturvitenskapelige fag. Gufseplassiologi baserer seg i stor grad på en høyere utviklet form for empirisk metode; som ad hoc går under betegnelsen Imaginatoempiric-method (*) og en mer vanntett form for naturvitenskapelig hypotetisk-deduktiv metode, som ad hoc går under betegnelsen Altumrostrumlegem-modus(**). Formålet med gufseplassiologi gjennom imaginatoempiric-method og altumrostrumlegem-modus, er å gi verden en større innsikt, forståelse og faktisk kunnskap om Gufseplassens samfunnsstruktur, livssyn etc, men gufseplassiologi har selvsagt overføringsverdi til alle livets mysterier, og kan for eksempel gi svar på det ypperste av alle spørsmål: ”Når er middagen ferdig?”
(*) Imaginatoempiric-method ble utviklet av gufseplassiologene S.N.Ø.F.T. og S.M.I.S.K. og er også kjent i fagmiljøet under betegnelsen kvantitativ flatispatiologisk metode.
(**) Altumrostrumlegem-modus ble også utviklet av gufseplassiologene S.N.Ø.F.T. og S.M.I.S.K. og er også kjent i fagmiljøet under betegnelsene bred kvalitativ flatispatiologisk metode og snever kvalitativ flatispatiologisk metode.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar