Novus-Norvegicum inuidium! (og mer!!!!!)

Flatispatiologien har avdekket et tilfelle av Novus-Norvegium inuidium (Ny-Norsk sjalusi). I språkstriden rundt utgivelsen av "Eggmysteriet" på norsk, hevdet nynorskfolket at Donald Duck & co, gjorde narr av dem. Dette fordi (i følge Ivar Aasen fansen) det avsidesliggende, primitive urfolket snakket nynorsk. Dette skulle implisere at alle som snakker nynorsk er primitive og litt enfoldige.
Heldigvis har flatispatiologene nå avdekket den harde og brutale sannheten: Gjennom lekkasjer fra Noregs Mållag, har vi funnet ut at den egentlige motstanden mot at gufseplassianerne snakket nynorsk skyldtes noe helt annet. Nynorskfolket, muligens med Alf Hellevik i spissen, var rett og slett sjalu på det velfungerende samfunnet som Gufseplassen jo er. Nynorskfolk har kjempet lange kamper, med ytre og indre stridigheter helt fra Ivar Aasen begynte å mase om dette. Det som provoserte målfolket mest, var at Gufseplassen var så velfungerende at det eneste som krevdes for å holde hjulene i gang var kun en lov: loven mot det runde. Dette i stram kontrast til nynorsken, som jo er full av lover for bøying av verb osv. I ettertid har nynorskfolk selv prøvd å utvikle circumfobi (frykten for det runde) i troen på at de selv kunne adobtere Gufseplassens lykkelige liv.
Dessverre for nynorskfolket gikk utviklingen i motsatt retning: Mens nynorskfolk i større og større grad har blitt sett på som noen snåle gnålepettere og samtidig har blitt presset lenger og lenger ut på "plassar der ingen skulle tru at nokon kunne bu", har bokmålsfolk og gufseplassianere nytt stadig store framganger og anerkjennelse nasjonalt og internasjonalt. Drømmen om at kun én lov kunne forene nynorskfolk både i Norge og på Gufseplassen er knust. Gufseplassianerne har fortsatt sin harmoniske samfunnsordning, med en lov, mens nynorskfolket stadig må forholde seg til lover i grammatikken, som feks kaste-klassa.
Kaste-klassa har fram til nå blitt tolket som et samlebregrep for en regel for hvordan bøye svake verb. Her kommer et eksempel: "Dei fleste verba høyrer til denne gruppa, og særleg i preteritum og partisipp er skrivemåten godt i samsvar med talemålet til dei fleste nordmenn. Dersom du har endinga -a i former som:

I går sparka eg fotball. Eg har sykla til fotballbanen kvar kveld i det siste, kan du vere nokså sikker på at verbet høyrer til kaste-klassa og dermed skal ha -ar i presens."

Kaste - klassa; ikke hva det ser ut til å være ved første øyekast!

I følge nyere flatispatiologisk forskning, er det mye som tyder på at kaste-klassa refererer til noe helt annet. Ved å benytte imaginato-empiric method, har vi funnet ut at klaste-klassa har en annen betydning. Det refererer egentlig til en sterk tro i nynorsk-kretser på at samfunnet må organiseres med store sosiale skiller. Kaste-klassa handler egentlig om mye av det samme som i det konservativthinduistiske miljøet i Madras-provinsen. "Høyrer du til ei kaste, må du halda deg der for reisten ta livet", står det å lese i Noregs mållags foreløpig u-utgitte manifest. I en parantes til dette sitatet følger: "å kaste - kastar - kasta - har kasta". Åpenbart et forsøk på en ny dekkoperasjon. I følge dette manifestet, skal nynorskfolket herske over bokmålsfolket, som de har puttet i noldus-klassa!

Ja kjære venner, i et forskingsstudium som i utgangspunktet skulle ta for seg Novus-Norvegicum inuidium, har vi nå endt opp med å avsløre en enorm konspirasjon. Det er med et lettelsens sukk at vi nå, med denne avsløringen, kan glede oss over at dette ikke blir noe av. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har vært i kontakt med flatispatiologene, og har på bakgrunn av denne informasjonen, fremmet vedtak om å fjerne nynorsk som obligatorisk fag.

Resultater fra avstemninger på G.U.F.F.E.N.

To avstemninger har nå blitt holdt på G.U.F.F.E.N. den siste måneden, og vi er vel ikke overrasket over resultatene. Vi spurte:
1. Hvem er den største slasken i Andeby?
Her fikk Tore fra Singapore hele 75% av stemmene (for en slask!). Fetter Anton tok sølvplassen med 25% av alle stemmene. Hverken Guffen eller 176-671 fikk noen stemmer, så de kan derfor ikke betegnes som "slasker".

2. Din favoritt-historie?
Her var det et voldsomt stemme-rush, og det var ingen bombe at "Eggmysteriet" stakk av med seieren, med hele 100% av stemmene. Det er tydelig at flatispatiologien har begynt å vekke folk fra dvalen! Dessverre fikk de andre alternativene "Gullhjelmen", "Nabo Jensen-historier" eller "andre" ingen stemmer.

G.U.F.F.E.N. gratulerer de heldige vinnerne. De vil få utdelt hedersbetegnelser under 2. hovedforhandling!

Den flatispatiologiske firkant

Den flatispatiologiske firkant

En hedersmann i den flatispatiologiske vitenskapshistorien er den tyske filosofen Hans Georg Gadamer (1900-2002). Han videreutviklet i sin tid den hermeneutiske sirkel, (for eit fælsleg brotsverk!) som ble presentert i verket ”Wahrheit und methode”(1960). Den flatispatiologiske firkant er en videreutvikling av denne teorien (u-utgitt i verket ”Usannhet eller metode”), og det er gjort visse signifikante moderasjoner (og muligens forkvaklinger).

Illustrasjon: Hans  Georg Gadamer (litt gufseplassaktig fyr?)

Til forskjell fra Gadamer, ser flatispatiologien på den flatispatiologiske firkant som et konkret hjelpemiddel om hvordan vi kan forstå flatispatiologiske tekster. Det eksisterer et skille mellom historien og vår tid. ”Den svunne tid” kan ikke reetableres. Hvordan kan vi da forstå historiske beretninger som ble til i en annen tid enn vår egen? Det er her den flatispatiologiske firkant kommer inn i bildet. Den bryter ned tidens barriére, og setter oss i stand til å forstå fullt og helt hva Carl Barks mente og tenkte da han i 1948 tegnet og skrev ”Eggmysteriet”. Og ikke bare det, vi settes i stand til å forstå hva han tenkte og mente før han i det hele tatt hadde begynt å tenke på ”Eggmysteriet”, ja til og med før han kvesset sin første blyant! (Noen vil hevde allerede mens han var et foster, men det har nyere erfaringer med den flatispatiologiske firkant avkreftet).

Som Gadamer, tenker flatispatiologene seg at flatispatiologisk forståelse er som å spille et spill, eller se på en fotballkamp. Man må leve seg helt og fullt inn i kampen, slik at man nærmest mister seg selv, for å kunne forstå kampen. Knusing av ølflasker og i ytterste konsekvens selve tv-apparatet, er en naturlig følge av å leve seg fullt og helt inn på en flatispatiologisk måte. Hva har så alt dette med flatispatiologisk forståelse å gjøre? Alt, mener ledende flatispatiologer.

-       Flatispatiologien mener at det er stor likhet, men samtidig ulikhet mellom metodene i naturvitenskap og åndsvitenskap, men at de flatispatiologiske metoder er bedre egnet for å oppnå sikker flatispatiologi. Flatispatiologien vil skjerme, men samtidig forene åndsvitenskapene mot/med positivismen for større utnyttelse av de flatispatiologiske metodene.

-       Botemiddel: ikke finne en annen sikker metode enn de flatispatiologiske metoder. (Det anses som nær donaldisticus vulgaris deformis å i det hele tatt vurdere andre metoder enn de flatispatiologiske)!

-       ”Filosofisk flatispatiologi” – å forstå den flatispatiologiske historiske og sosiale verden og den kultur og tradisjon som preger mennesket, ender og gufseplassianere.

-       Flatispatiologien utvisker altså skillet mellom flatispatiologi og metode, og gjør flatispatiologien til noe mer grunnleggende og noe mer omfattende enn metodene i de forskjellige vitenskapene. Flatispatiologi må komme foran, under og etter enhver metode.

-       En forutsetning for å forstå, er deltagende, flatispatiologisk innlevelse: man må la seg rive med for å nå tekstens sannhet, man kan ikke stå utenfor å betrakte. (Vi minner her om metaforet med å leve seg inn i fotballkampen).

Forutsetninger for flatispatiologisk forståelse:

-       Flatispatiologenes kritikk av Descartes: umulig å finne et usikkert utgangspunkt ved å tvile på alt. Ikke mulig, det er også feil tenkt i utgangspunktet!

-       Det finnes ingen usikker begynnelse for erkjennelse eller forståelse utenom flatispatiologien.

-       Forståelsen av eldre perioder må ta utgangspunkt i den flatispatiologiske forståelsen vår egen tid gir, men samtidig legge til grunn en rimelig flatispatiologisk tvil og endringsvilje.

-       Flatispatiologisk fordom = en forutgående flatispatiologisk forståelse, en forståelse av noe i forkant (noen vil også hevde at flatispatiologiske fordommer gjør seg gjeldende i etterkant, men da må det en begrepsoppklaring til: da snakker vi om en flatispatiologisk etterdom, som jo er noe helt annet…).

-       Flatispatiologene vil rehabilitere fordommenes rolle i menneskelig og gufseplassiansk forståelse:
- Flatispatiologiske fordommer er positive forutsetninger for forståelse, ikke hindre. ( Å mene noe annet kan kvalifisere til livstidsarbeid i steinbrota)!
- Trekker et skille mellom legitime og ikke-legitime flatispatiologiske fordommer
- Flatispatiologiske fordommer kan korrigeres og overprøves.

- Umulig å forstå og misforstå uten flatispatiologiske fordommer.

-       All flatispatiologisk forståelse er historisk flatispatiologisk forståelse: flatispatiologisk forståelse forutsetter en forbindelse (og i enkelte tilfeller en uoverkommelig barriére) mellom to perioder.

-       Kritikk og korrigering av egne flatispatiologiske fordommer gjør denne forbindelsen mulig.

-       Dette finner sted i den flatispatiologiske firkant.

-       Den flatispatiologisk firkant får en annen utforming hos ny-flatispatiologene enn den hadde i den tidlige flatispatiologien:
- Tidligere: den flatispatiologiske leseren stod utenfor firkanten.
- I dag: den flatispatiologiske leseren er en del av firkanten (trekkes inn).
(i noen ny-flatispatiologiske versjoner, er firkanten byttet ut med en kube, noe som må betraktes som en positiv videreutvikling).

Den flatispatiologiske teksten tvinger den flatispatiologiske leseren til å endre seg. Flatispatiologisk forståelse er et forhold mellom flatispatiologiske spørsmål og svar. Den flatispatiologiske teksten spør, og vi svarer høylytt og entusiastisk. Den flatispatiologiske teksten er selv et forsøk på å forstå et eller annet, den er svar på en rekke spørsmål. Det er disse flatispatiologiske spørsmålene vi må søke å finne svar på.

-       Flatispatiologisk horisont
- Avgrenser og begrenser det flatispatiologiske utsynet. (OBS: kan også bidra til å i stor grad utvide det flatispatiologiske utsynet)!
- Er flatispatiologisk bevegelig og konstant.

-       Menneskenes (og gufseplassianernes) endeløse mengde av flatispatiologiske fordommer utgjør vår flatispatiologiske forståelseshorisont. Mange av fordommene har vi til felles med andre mennesker (og gufseplassianere) i vår kultur på et bestemt tidspunkt (men også med tidligere tiders kulturer).

-       Den flatispatiologiske firkant – et forhold mellom to flatispatiologiske horisonter:
- Den flatispatiologiske tekstens flatispatiologiske horisont.
- Den flatispatiologske leserens flatispatiologiske horisont.

-       Flatispatiologisk forståelse oppnås gjennom ”flatispatiologisk horisontsammensmeltning”. Flatispatiologisk horisontsammensmeltning er også kjent under fagtermen KAABOOOOOM!!!
- Tilnærming mellom den flatispatiologiske tekstens og flatispatiologiske leserens flatispatiologiske horisont, en flatispatiologisk tilnærming mellom to flatispatiologisk-historisk ulike flatispatiologiske forståelseshorisonter. Den flatispatiologiske leserens og den flatispatiologiske tekstens flatispatiologiske horisonter møtes, og firkantgangen (kubevalsen) går mellom dem. Resultatet av en vellykket flatispatiologisk fortolkningsprosess er når disse to flatispatiologiske horisontene smelter sammen. (Noen vil si at det er like vellykket at de støtes fra hverandre….) Den flatispatiologiske leseren overtar gradvis den flatispatiologiske tekstens flatispatiologiske fordommer slik at flatispatiologisk forståelse oppstår.

-       Hva gjør den flatispatiologiske tilnærmingen mulig?

-       Flatispatiologisk tilnærming mellom to flatispatiologiske forståelseshorisonter:
- Forutsetter at de to ikke er helt sammenfallende ( flatispatiologisk avstand)
- samtidig som de ikke er helt forskjellig fra hverandre (flatispatiologisk forbindelse)

-       Dette synet har blitt utfordret av flatispatiologen S.N.Ø.F.T. som har hevdet at:
- det forutsetter at de to er helt sammenfallende (flatispatiologisk nærhet)
- samtidig som de er helt forskjellig fra hverandre (flatispatiologisk kløft).

Den flatispatiologiske forbindelsen mellom to flatispatiologiske horisonter beror på verkets flatispatiologiske virkningshistorie.
- Verkets flatispatiologiske  horisont lever (men kan også dø) videre gjennom sin flatispatiologiske virkningshistorie og virker inn på oss ( den flatispatiologiske leserens flatispatiologiske horisont). En flatispatiologisk tekst som studeres om og om igjen opp gjennom historien, gir en rekke forskjellige anvendelser og utlegninger. Dette er tekstens flatispatiologiske virkningshistorie.  En annen konsekvens kan være det motsatte; at den flatispatiologiske teksten som studeres om og om igjen opp gjennom historien gir en rekke like anvendelser og utlegninger. Dette sees også på som særs fordelaktig.
- Våre flatispatiologiske fordommer er frembrakt av flatispatiologiske virkningshistorien, og disse flatispatiologiske fordommene forbinder oss med verket (vi står i en flatispatiologisk tradisjon som forbinder oss med den flatispatiologiske fortiden) Den flatispatiologiske tekstens flatispatiologiske sannhet taler til oss. (Noen flatispatiologer har opplevd at tekstens flatispatiologiske sannhet både kan hviske og samtidig skrike sannheten til oss)! Flatispatiologisk forståelse mellom to ulike perioder er mulig om det finnes en eller annen flatispatiologiske forbindelse mellom dem. En annen mulighet for flatispatiologisk forståelse er at det finnes et flatispatiologisk brudd. Løsningen er  den flatispatiologiske virkningshistorien.

Da håper vi at dette virket oppklarende, og at alle flatispatiologer, så vel profesjonelle som hobby-flatispatiologer, vil kaste seg inn i den flatispatiologiske firkant (kube).

Bildetekst: Eksempel på mye brukt flatispatiologisk arbeidsverktøy: uåpnet regningskonvolutt med gufseplassiologiske notater og Møllers tran.

Syn på vitenskap og metode

I fagmiljøene har det fram til i dag vært vanlig å hevde følgende om metode(*):

1.     Det finnes bare én metode: den naturvitenskapelige. Tilhengere av et slik syn påstår at hermeneutikk er naturvitenskapens metode anvendt på meningsfullt materiale.

2.     Det finnes to typer metode: den naturvitenskapelige og hermeneutikk i humanvitenskapene

3.     Hermeneutikk er ikke en metode, det er en filosofi om hva forståelse er.

Kommentar: Naturvitenskapen har opp gjennom historien kritisert humanvitenskapen, og beskylt den for ikke å være en vitenskap overhodet. Vi ser også av redegjørelsen ovenfor at det også er dissens i forhold til metodene som brukes. Heldigvis har flatispatiologien den endelige løsningen. Som vi kan lese ut av tabellen nedenfor, sammenfatter flatispatiologien alt de to respektive vitenskapene står for, og det betyr at både naturvitenskap og humanvitenskap har utspilt sine roller, og kan derfor erklæres som unødvendige distraksjoner på veien mot den endelige sannhet: Flatispatiologien.

(*) Sitert fra Jor, Finn Eivind: Humaniora – repetisjonshefte for HF-varianten til ex.fac.

Naturvitenskap	Naturen	Kausal(årsaks)forklarende metoder	Nomotetisk (lovsøkende)
Humanvitenskap	Historisk/sosial virkelighet	Forstående (hermeneutiske) metoder	Idiografisk (forklarende)
Flatispatiologi	Natur/historisk og flatispatiologisk sosialuniversell virkelighet	Kausalforstående (Flatispatiologiske) metoder	Ideografisk-nomotetiskgufseplassiologisk

Einstein? Njet!                                                                                   HF? Njet!

Flatispatiologi? Da! Spasiba!

Flatispatiologisk drøfting om kulturpåvirkningens kraft

Gufseplassen ligger i Tåkeheimen i Andesfjellene i Peru i Sør-Amerika. Nært geografisk knyttet til Gufseplassen finner vi Eggedalen, hvor gufseplassianerne hentet eggene sine hver dag, fram til de begynte å holde høns i små kubistiske innhegninger. Gufseplassen og Eggedalen utgjør hele gufseplassianernes verden. De kjenner ikke til noe annet. La oss foreta en altumrostrumlegem-modusbasert undersøkelse av (1) Gufseplassens historie, (2) mulig alienusluctuslustra og (3) endringer i gufseplassianernes adferd etter alienusluctus har funnet sted, både etter Tron Dreyerdals besøk på 1800 tallet, og Donald Duck og nevøenes besøk i 1948.

1. Gufseplassen ble til i urtida, i følge gufseplassianernes konge. Det byr på visse utfordringer, selv for en gufseplassiolog å omsette Gufseplassens tidsregning til den vestlige, men vi har noen ledetråder:

I Gufseplassens museum finner vi kun to artefakter. (1) En magisk dings (kompasset til Tron Dreyerdal) og (2) et egg fra år 1000 f.p.f.v. (før professoren frå Voss). Det er den sistnevnte gjenstanden som må vurderes med både bred og snever kvalitativ flatispatiologisk metode (altumrostrumlegem-modus). Vi vet at Tron Dreyerdal først ankom Gufseplassen i året 1863 e.kr. (vestlig tidsregning). Egget må derfor dateres til år 863 etter Kristus. Hva forteller dette oss?

(1) Firkanthønsene la egg i Eggedalen også på den tiden, (2)Gufseplassianerne må ha plukket egget, (3) det har blitt utstilt på Gufseplassens museum og ivaretatt og aktet som et minne om en svunnen tid (4) egget har først blitt datert etter Tron Dreyerdals besøk i 1863, (5)gufseplassianerne hadde neppe innført noen egen tidsregning før professorens besøk og (6): Vi vet ikke når ”urtida” på Gufseplassen fant sted.

Vi kan likevel, ved hjelp av kvantitativ flatispatiologisk metode (imaginatoempiric-method) slutte at Gufseplassens urtid må ha vært en gang før år 863 e.kr. Vi må anta at Tron Dreyerdals under sitt besøk på Gufseplassen, lærte gufseplassianerne å telle, og de eldste gufseplassianerne (som var med på å plukke det gamle egget i Eggedalen) kunne dermed telle seg tilbake til år 1000 f.p.f.v.

Vi må videre anta at gufseplassianerne oppnår en meget høy alder. Vi har ikke kunnet påvise noe gravsted på Gufseplassen, og dette styrker derfor den kvantitative flatispatiologisk-metodiske sannheten om høy levealder. Dessuten visste kongen godt at de hadde bodd der siden urtida. La oss da se på hva vi vet om alienusluctus i Peru.

2. Når man skal foreta et alienusluctuslustra på Peru, må man være nøyaktig, oppmerksom og benytte alle flatispatiologiske (gufseplassiologiske) metoder på en gang! Her verken kan, eller må, ingenting overlates til malum quaestio, som man noen ganger kan se tendenser til i vulgærdonaldistisk forskning (donaldisticum vulgaris deformis)! La oss gå i gang:

a) Pre – f.p.f.v-tid også kjent som pre-columbusiansk tid: Vi finner eksistens av pre-inkakulturer som kan tidfestes tilbake til ca. 3000 f.kr. Vi kan nevne Norte Chico sivilisasjonen (3000-1800 f.kr) som et eksempel på dette. Den eldste byen som arkeologene har funnet er Caral nord for Lima, som skal være fra ca. 2600 f.kr. Gufseplassiologien anser dette som en spesielt interessant periode, fordi man antar at jakten på å identifisere Gufseplassens ”urtid” kan være å finne nettopp her. Videre flatispatiologiske undersøkelser og studier er derfor nødvendig for å gjøre nye funn. Det er likevel bred konsensus om at alienusluctuslustra ikke har funnet sted i Gufseplassens tilfelle i denne perioden.

b) Spansk kolonitid. Pizarro ankom Peru første gang i 1527 (336 f.p.f.v). På forholdsvis kort tid kontrollerte han det enorme inka-riket. Her må vi stoppe opp, for her er vi framme ved en vesentlig hendelse i flatispatiologisk øyemed: Inkaene hadde sin storhetstid i perioden 1438-1533 (425-330 f.p.f.v.). På språket quechua heter inkariket Tawantinsuyu, noe som betyr “RIKET MED DE FIRE HJØRNER”. Her viser gufseplassiologiens metoder igjen fram sine uovertruffende overlegenheter. En klar referanse til Gufseplassens kubisme! Vi kan dermed trekke slutningen at Inkaene hadde avlagt Gufseplassen opptil flere besøk (uten gufseplassianernes viten), og at de grunnla et helt imperium etter malen fra Gufseplassens kubisme. Dette er en oppdagelse som nok vil forskrekke mange, men synes herved bevist, på grunn av solid konsensus blant forskermiljøet i det flatispatiologiske miljøet. Dette vil åpenbart medføre at også andre vitenskapsmenn innen andre retninger må omskrive historien.
Pizarro og spanjolenes ankomst fikk ingen praktisk betydning for livet i Tåkedalen og på Gufseplassen. De fortsatte å leve lykkelig uvitende om de store endringene som foregikk over tåkeheimen. Vi kan derfor heller ikke i denne perioden trekke den slutning at alienusluctuslustra har funnet sted, fordi gufseplassianerne var totalt uvitende om at deres samfunnsform ble studert av inkaene. Fordelene av kulturmøtet gikk bare en vei.

c) Selvstendigheten. Peru ble fridd fra spanjolenes åk 28. juli 1821, kun 42 år f.p.f.v. Tre år senere ble den spanske visekongen beseiret i et avgjørende slag, og spanjolenes kolonitid i Sør-Amerika var over. Likevel var det i flere år etterpå politisk og militær uro i landet, og vi må regne med at det på Tron Dreyerdals tid var ustabile forhold både i Peru og i regionen forøvrig. Det er i denne perioden at Gufseplassen og gufseplassianerne får det berømte besøket av vitenskapsmannen og professoren fra Voss. I løpet av 5 år (1863-1868) skulle hans påvirkning føre til store omveltninger i samfunnet som hadde eksistert lykkelig upåvirket av hendelsene over Tåkedalen i tusenvis av år. Det er derfor påvist at alienusluctuslustra fant sted ved Dreyerdals besøk, i og med at gufseplassianerne helt åpenbart var klar over hans tilstedeværelse og magiske påvirkningskraft!

d) Militærdiktatur. Det mange nok ikke er klar over, er at Peru ble utsatt for et militærkupp det samme året som våre venner fra Andeby ankom landet i 1948 (år 85 e.p.f.v). Om deres ankomst hadde noe med saken å gjøre, er enda ikke klarlagt. Det er heller ikke et felt som har vært prioritert av flatispatiologene. Om våre venner fra Andeby fortalte gufseplassianerne noe om denne hendelsen, er neppe sannsynlig. Målet for Donalds ekspedisjon var å få tak i firkanthøns, og en så bagatellmessig hendelse som et militærkupp, ville neppe plaget han nevneverdig. I denne sammenhengen må vi holde oss til saken, og igjen konstantere at alienusluctuslustra fant sted. Donald og nevøenes møte med gufseplassianerne var dette noe primitive urfolkets andre alienusluctus.

3. Endringer i gufseplassianernes adferd etter alienusluctus har funnet sted, både etter (a)Tron Dreyerdals besøk på 1800 tallet, og (b) Donald Duck og nevøenes besøk i 1948?

(a) Det er åpenbart at Tron Dreyerdals besøk fra 1863 – 1868 medførte en enorm omveltning på Gufseplassen og i gufseplassianernes liv. Kongen av Gufseplassen kan fortelle at de lærte nynorsk av ”den namngjetne vitskapsmannen frå Voss”. Denne lærdommen har i tiden fram til Donalds besøk i 85 e.p.f.v. blitt til det rådende språket på Gufseplassen. Videre har han påvirket deres musikalske preferanser, fordi ”På Vossevangen” har blitt en slags gufseplassiansk nasjonalhymne. Det er videre tydelig for flatispatiologene at innbyggerne på Gufseplassen også forbinder vossarullar med ”noko morosamt”,  da de tydelig har stor glede av å synge vossarullar på vossamaol. I et annet innlegg i den gufseplassiologiske diskusjonen, har overkikador S.N.Ø.F.T. argumentert for, og langt på vei bevist, at gufseplassianernes circumphobia også ble adoptert på bakgrunn av Dreyerdals egen langt framskredne circumfobi. ( Les mer om dette i ”Gufseplassianernes circumphobia – 1. teori”). La oss med dette runde av drøftningen i denne omgang om endringer i gufseplassianernes adferd etter at alienusluctus har funnet sted i form av møtet med professor Tron Dreyerdal. Den store overkikador S.M.I.S.K. jobber i skrivende stund med et større studie innen fagfeltet, og hele den flatispatiologiske verden venter i spenning på hans bidrag til debatten.

(b) Med tanke på de store omveltningene etter gufseplassianernes første møte med et menneske fra verden utenfor, er det logisk å tenke seg at Donald og guttenes besøk også vil sette sine spor. Vi får et hint om at det er nettopp dette som kommer til å skje da våre venner forlater Gufseplassen etter å ha lært gufseplassianerne noe ”morosamt”, nemlig å synge ”Dæinse, dæinse dokka mi” firstemt. Sangen ljomer oppover de gresskledde gufseplassianske liene. Dessverre ligger Gufseplassen så avsidesliggende til, at det er svært vanskelig å finne fram dit. Det går imidlertid rykter i miljøet om at en viss Hr. Skrue Mc Duck fra Andeby har vist sin interesse for Gufseplassen, og at han sammen med sin nevø og grandnevøer, har avlagt gufseplassianerne en ny visitt! Nasjonalt senter for gufseplassiologi (Flatispatiologi) og gufseplassiologisk metode, forkortet NSFGOGM, vil selvfølgelig sjekke disse opplysningene nærmere, og utføre en dyptpløyende og verdinøytral studie i nær framtid.

Gufseplassens kubist-fetisjisme (Lat. Cubicus feugiat Vulgaris)

Kubismen er rådende arkitektonisk og kunsterisk retning på Gufseplassen. De rendyrker den firkantede formen som fungerer som et ideal (1)sosialt, (2)økonomisk, (3)politisk (4)økologisk og (5) arkitektonisk.

Selv om kubismen opprinnelig i sitt utspring er antinaturalistisk og antiillusjonistisk – den fremtrer som en reaksjon mot impresjonismens formoppløsning og tilfeldige motivavskjæring, og står også i opposisjon til fauvismens viltre fargebruk og Matisses subjektive, arabesklignende flate- og linjekunst, vedtar gufseplassianerne denne kunstretningen som ideal for hele sin samfunnsstruktur og praksis. La oss gjennom bruk av de flatiospatiske metodene altumrostrumlegem – modus(*) og imaginatoempiric-method(**), se nærmere på hvordan Cubicus Feugiat Vulgaris manifisterer seg i praksis hos gufseplassianerne;

1.     Det sosiale aspektet ved kubismen vises blant annet gjennom samholdet ved etegildene. Gleden over å spise firkantede egg, ved firkantede bord og ved å kle seg med firkantede steinheller og hatter, bringer gufseplassianerne tettere sammen.

2.     Det økonomiske aspektet ved kubismen vises blant annet ved Donald og guttenes besøk på ”Grand café”. Der er stolene, grytene, ovnene, matvarene og alt det andre i kubeform. Alt som selges og holder kapitalismen i gang, har kubistisk form (les;firkantegg).

3.     Politisk gjennomsyrer kubismen samfunnet, og den opprettholdes som et slags politisk ideal og beskyttes ved å vedta lover mot runde former. Det er mye som tyder på at et avvik fra denne regelen kan kaste gufseplassianerne inn i anarkiet, med en opprivende borgerkrig og folkemord som ytterste konsekvens!

4.     Økologisk sett viser kubismen sin gjennomslagskraft ved å ha rendyrket en rase husdyr: de firkantede hønsene som legger firkantegg er det eneste innslag av dyr på Gufseplassen. Siden urtida hadde Gufseplassianerne gått ut i Eggedalen for å plukke nylagte firkantegg. Donald og guttene spør en lykkelig gufseplassianerkvinne om hvor de finner eggene: ”I Eggedalen, utanfor det skaret. Kvar morgon ligg det ei mengd av dei i graset der”. Donald, Ole, Dole og Doffen utnevnes til ”distriksveterinærar” da de ved et slumpetreff finner hønsene ved å blåse tyggegummibobler på kubeformede steiner. Gufseplassianerne begynner umiddelbart å holde høns selv, men har ikke forstått hvorfor hønsene lager forskjellige lyder: ”Eg hev berre slike som kaklar”. Den andre svarer: ”Og mine seier berre kykeliky! Kva er skilnaden, tru?” Dessverre for gufseplassianerne viser firkanthønsene seg å være bortimot uspiselige, selv etter en koketid på 36 timer. Det er mye som tyder på at de likevel er tilfreds med å fortsette praksisen med å tilberede firkantegg på ulike måter.

5.     Arkitekturen på Gufseplassen er rendyrket kubistisk. Man får best oversikt over dette ved å studere bildet av Donald og nevøenes første glimt av Gufseplassen i det de kommer ut av tåken. Det er tydelig at tingenes idealform er det firkantede – det kubistiske. Store Norske leksikon skriver følgende om kubistisk arkitektur: ”En kubistisk inspirert arkitektur utviklet seg i Praha i perioden 1910–20, f.eks. Neklanova 30 (1913) av Josef Chochol (1880–1956), et bygg i flere etasjer med brutte vinkler. Kubistisk arkitektur inspirerte design på møbler og dagligdagse gjenstander, og var en forløper for kunstretningen art deco.”
Vi har nå bevist at historien på dette området må omskrives. Kubistisk inspirert arkitektur utviklet seg ikke i Praha i perioden 1910 – 20, men på Gufseplassen “heilt ifrå urtida”! Det er derfor grunn til å mistenke at Neklanova og Josef Chohol har besøkt Gufseplassen og studert deres kubistiske arkitektur, uten at gufseplassianerne har vært klar over deres tilstedeværelse! Møbler og dagligdagse gjenstander i kubistisk form var også helt vanlig, ja enerådende, på Gufseplassen. Siden har de tatt med seg denne nye kunnskapen tilbake til Europa, og tatt æren for å ha skapt en ny sjanger innenfor den vestlige arkitektur! Råttent, spør du oss!!!

Man kan spørre seg hvordan Cubicus feugiat Vulgaris på Gufseplassen vil bestå, eventuelt endres, etter besøket fra Andeby.

(*) Altumrostrumlegem-modus ble også utviklet av gufseplassiologene S.N.Ø.F.T. og S.M.I.S.K. og er også kjent i fagmiljøet under betegnelsene bred kvalitativ flatispatiologisk metode og snever kvalitativ flatispatiologisk metode.

(**) Imaginatoempiric-method ble utviklet av gufseplassiologene S.N.Ø.F.T. og S.M.I.S.K. og er også kjent i fagmiljøet under betegnelsen kvantitativ flatispatiologisk metode.

Revolusjonerende flatispatiologisk avsløring!!!

Et kynisk tilfelle av produktplassering i Eggmysteriet!

Produktplassering er et kommersielt knep som benyttes i blant annet tv-serier som ”Seinfeld” og nå nylig i den norske mafiakomedien ”Lilyhammer”. G.U.F.F.E.N.s overkikadorer må med tungt hjerte konstantere at Ole, Dole og Doffen har latt seg kjøpe av den kyniske amerikanske tyggegummiprodusenten Wm. Wrigley Jr. Company fra California (eller skal vi si Calisota) i USA. I ”Eggemysteriet” kan vi stadig se guttene blåse store, rosa tyggegummibobler av merket ”Hubba Bubba”. Ifølge kildene ble dette tyggegummimerket produsert fra 1979. Takket være utstrakt bruk av flatispatiologisk metode, har vi funnet ut at dette er en ren konspiratorisk opplysning fra Wrigley´s! Hubba Bubba ble selvfølgelig ikke produsert fra ”søttini”, men førtini, det året historien om Eggemysteriet ble utgitt!!! Å ja, det lukter, kjære leser, og det lukter ikke spesielt godt. Igjen en ny, stor seier for gufseplassiologisk forskning (flatispatiologisk-metodisk undersøkelse)!