- Du blir hva du spiser - En flatispatiologisk drøfting av gufseplassianernes circumfobi.

1.0.        Innledning.

I slutten av januar 2012 oppsto en debatt i Roa Ny-Donaldistiske Samskipnad G.U.F.F.E.N. Debatten dreide seg om ulike forklaringsmodeller til Gufseplassianernes frykt for runde gjenstander, heretter omtalt som circumfobi. Det utkrystalliserte seg ganske tidlig to hovedstandpunkter i spørsmålet: (1) magisterisme: direkte påvirkning fra Professor Tron Dreyerdal hadde størst betydning for Gufseplassianernes circumfobi, eller (2) environmentisme: påvirkning fra omgivelsene hadde mest å si for circumfobien. Denne teksten har to hovedmål. Det første er å redegjøre for de to hovedstandpunktene, og det andre er å lansere strategier for å skape en helhetlig teori. Den mediomagisteriske syntesen er det alternativet som gir størst håp, for en forening av de to teoriene.

2.0.        Definisjoner.

Imaginoempiri: sektoren hvor virkeligheten og tegneseriene til Carl Barks overlapper.

Gufseplassen: imaginoempirisk geografisk lokasjon i Tåkedalen i Andesfjellene i Peru. Eksakte lengde og breddegrader er ikke kjent, men Gufseplassen befinner seg mest sannsynlig innenfor et perimeter av noen hundre kilometer med sentrum i 70 grader vest, og 8 grader sør. Gufseplassen befinner seg dypt nederst i en trang dal, mest sannsynlig i et vulkankrater. Eneste kilder til kunnskap om stedet og befolkningen som bor der, er en historie av Carl Barks og en av Don  Keno Rosa, og refleksjonene over dette kildematerialet av en sertifisert overkikador.

Gufseplassianere: Lokalbefolkningen på Gufseplassen. Befolkningen er lett gjenkjennelig på sine typiske firkantede og kubiske former.

Gufseplassologi (flatispatiologi).

Circumfobi: Gufseplassianernes langt fremskridte avsky for runde gjenstander. Circumfobi er ikke en frykt i klassisk betinget psykologisk forstand, da runde gjenstander ikke vekker angst og depressive reaksjoner hos gufseplassianerne, men snarere forferdelse og skuffelse.

3.0.        Problemstilling.

I denne teksten skal hovedstandpunktene i diskusjonene mellom overkikadorene S.M.I.S.K og S.N.Ø.F.T. fra Roa Ny-Donaldistiske Samskipnad, analyseres med problemstillingen:

           På hvilke måter belyser det environmentistiske standpunktet og det magisteristiske standpunktet spørsmålet om gufseplassiansk anticircumlexologi, og hvilke fellesstrekk kan forene de to hovedstandpunktene til en syntetisk teori.

           

Målsettingen om å forene de to standpunktene til en syntetisk teori, er motivert i (1) et ønske om å oppnå størst mulig innsikt i det gufseplassianske anticircumlexistiske spørsmålet; (2) et ønske om å skape en større teori som kan brukes til å analysere andre tilfeller av kulturer som har lover mot runde gjenstander, og (3) for å oppnå størst mulig harmoni og brorskap under G.U.F.F.E.Ns hovedforhandlinger.

Drøfting

Det magisteristiske synet

Det magisteristiske synet ble første gang lansert av S.N.Ø.F.T. i et blogginnlegg, publisert på G.U.F.F.E.N i januar 2012. S.N.Ø.F.T. framsatte tanken om at gufseplassianerne lærte circumfobien sin av professor Tron Dreyerdal fra Voss da han besøkte Gufseplassen. Dette ståstedet var radikalt, fordi det brøt med den gjengse oppfatningen hos leserne om gufseplassianernes grunnleggende kubiske og statiske livssyn som noe absolutt gitt. Hvis gufseplassianerne fullstendig kunne akkomodere professorens vossamål, hvilke andre av professorens personlighetstrekk hadde de akkomodert? Tilbake sto circumfobien. Lev S. Vygotsky gjorde et stort bidrag til læringsteori, da han lanserte teorien om kognitiv mediering. Vygotsky mente at gjennom interaksjon med kulturen tok mennesket inn tankeverktøy, som totalt reorganiserte tenkningen, og ble til redskaper for tankeprosesser. Språk er det viktigste slike medieringsverktøy, men circumfobi kan også være et kognitivt redskap. Til grunn for S.N.Ø.F.Ts radikale innsikt lå hans grundige forståelse av Vygotskys teori om kognitiv mediering. Albert Banduras begrep vikarierende erfaring kunne forklare hvordan circumfobien kunne overføres fra Dreyerdal til gufseplassianerne. Ved å observere Dreyerdals redsel for runde gjenstander, kunne gufseplassianerne selv bli redde for runde gjenstander. Når gufseplassianerne først hadde lært circumfobien gjennom vikarierende erfaring, oppsto sekundære effekter. Circumfobien ble en del av gufseplassianernes kognitive mediering—innlemmet som en grunnleggende måte å tenke om verden på. Circumfobien førte til en reorganisering av hele tankemåten for lokalbefolkningen. Det hadde to hovedeffekter: (1) Gufseplassianerenes kubiske livsttil ble ekstrem og statisk og (2) den muliggjorde den kollektive avskyreaksjonen da Ole, Dole og Doffen blåste runde tyggegummibobler. Denne hypotesen har dessuten sterk forklaringskraft. (1) Det er helt åpenbart hvorfor Dreyerdal la igjen sitt runde kompass på museet i byen, selv om han åpenbart trengte det for å komme tilbake til Voss, og (2) fjellvandrerens observasjon av Dreyerdal som ”gal,” gir mening. Ingen blir gal av å gå i litt tåke, men en person som er redd for runde former, løper en større risiko for å bli sett på som vel pussig av mennesker uten circumfobiske tendenser. Det magisteriske synet får dessuten den konsekvensen at forbudet mot runde gjenstander ikke fantes på Gufseplassen før Dreyerdal dit. Hvorfor ikke? Fordi det var professoren som inspirerte det gjennom mekanismen vikarierende erfaring. Uavhengig av om forbudet ble innført mens Dreyerdal var på Gufseplassen, eller etter at han hadde dratt, kalles denne konklusjonen  postmagister-anticircumlexisme, fordi den er et resultat av et kognitiv-psykologisk perspektiv på hva som bare kan betegnes som møtet mellom Dreyerdals personlighet og befolkningens. Selvom S.N.Ø.F.Ts magisteriske syn var svært vellykket, skulle det likevel bli urfordret av S.M.I.S.Ks environmentistiske syn.

Det environmentistiske synet

Det environmentistiske synet ble lansert av S.M.I.S.K like etter det magisteristiske synet først oppsto. Selv om det magisteristiske synet hadde stor forklarings- og ordningskraft, pekte S.M.I.S.K på noen grunnleggende punkter i flatispatiologi, som det magisteristiske synet ikke kunne forklare. Kritikken kan i hovedsak oppsummeres i to punkter: (1) Hvis circumfobien hadde blitt innført til gufseplassen av professor Dreyerdal, hvordan kan vi da forklare firkanthønsenes avskyreaksjon, på den runde tyggegummiboblen en av guttene blåste? og (2) hvis Professor Dreyerdal virkelig var circumfob, hvordan kunne han klare å bruke og benytte seg av et rundt kompass hele veien til Gufseplassen?  Jeg skal belyse det første punktet først.

Selv om det ikke fantes en eneste rund gjenstand (med Dreyerdals kompass som det ordspråkelige unntaket) verken på gufseplassen eller i omgivelsene, så gjenkjente firkanthønsene umiddelbart en rund form—guttenes tyggegummiboble—og reagerte med avsky og aggresjon. Vi vet ikke sikkert om Dreyerdal besøkte eggedalen, men hvis han gjorde det, kan vi slutte at han aldri viftet med det runde kompasset sitt i det åpne, ellers ville han, og ikke Donald og guttene, være oppdageren av firkanthønsene. Det gjenstår derfor bare en mulig forklaring på hønsenes circumfobi – den var imprintet. Begrepet imprinting ble lansert på 1930 tallet av Konrad Lorentz, en av grunnleggerne av etologi, vitenskapen om dyrs atferd. Lorentz oppdaget at for eksempel andunger har et vindu like etter klekking, hvor de vil knytte seg til enhver gjenstand som enten beveger seg som, og/eller er omtrent på samme størrelse med andemoren. Slik fikk Lorentz et helt kull andunger til å oppfatte seg som moren, og de fulgte etter ham over alt. En annen etolog, Niko Tinbergen, oppdaget lignende imprintet atferd i en rekke andre dyr. Det environmentistiske synet forutsetter at firkanthøns blir født med circumfobi imprintet—den finnes i et sett med gener. (Darwinisme kan forklare hvordan circumfobien utviklet seg til å havne i genene.) Frykten for det runde er derfor en type atferd som allerede finnes i gufseplassianernes omgivelser, lenge før Dreyerdal ankommer stedet. Spørsmålet er derfor hvordan den genetiske circumfobien overføres fra firkanthøns til gufseplassianer. Svaret må være eggene gufseplassianerne spiser. Da Ole, Dole og Doffen jobbet som byssegutter på båten som tok ekspedisjonen fra Andeby til Peru, laget de av gamle firkantegg, en omelett, som resten av besetningen åt; resultatet var oppsiktsvekkende da legen kunne konstantere kubitosis, firkantede knuter, på tarmene til dem som hadde spist firkantomeletten. Det finnes derfor et protein, eller et prion, i firkantegg som påvirker organismen til den som spiser egget, og som over tid fører til kubiske former og circumfobi i organismer. Som det heter i en kjent reklame på TV: Du blir hva du spiser. Epigenetikk kan vise til mange eksempler på at forhold i omgivelsene, så vel som næringsstoffer, påvirker organismen, både fysiologisk og psykologisk. Det er derfor ikke noe utypisk i at firkantegg kan gjøre folk kubiske og circumfobe.

Det environmentistiske synet trekker i tvil at Dreyerdal hadde langt framskredet circumfobi før han kom til Gufseplassen; at han aktivt benyttet et rundt kompass, er den sterkeste indikaksjonen på dette. Da Dreyerdal ankom i 1868 begynte han å spise det alle andre på stedet åt—firkantegg. Proteinet eller prionet i eggene medførte en genetisk endring som førte til kubiske former og  circumfobi hos professoren, og etter Dreyerdals fem år lange opphold var circumfobien fullstendig utviklet, men latent. Dreyerdal la det runde kompasset helt vekk, da han tok opp et fredelig og stille dagligliv blant befolkningen. Dagen da han skulle pakke sekken sin og reise hjem fikk han sjokket; han så kompasset med helt nye øyne: det var rundt, og det fylte Dreyerdal med en avskyfølelse han aldri hadde opplevd. I sin forferdelse løp han til kongen, og viste fram den runde gjenstanden, som gav ham slikt ubehag. Både kongen og Dreyerdals circumfobi gikk fra å være latent til manifest, og kongen gikk med på å la Dreyerdal legge igjen kompasset på museet. Loven mot runde gjenstander, ble antakelig skrevet nesten umiddelbart. Det environmentistiske synet får en rekke oppsiktsvekkende konsekvenser. (1) Hadde Donald og guttene vært på Gufseplassen i lengre tid, ville også deres organisme endret seg og fått kubiske former, og (2) de ville også utviklet circumfobi, og Donald kunne aldri mer pusse penger i Onkel Skrues pengebinge. Videre, betyr det at anticircumlexismen på Gufseplassen ikke var noe de lærte av Professor Dreyerdal; den var tvert i mot latent, og ble manifest av den runde gjenstanden. Spørsmålet er om Professor Dreyerdals kompass virkelig var aller første gang gufseplassianerne ble utsatt for en rund gjenstand. En meteoritt fra verdensrommet ville også kunne ha trigget den latente circumfobien hos befolkningen. Hvis loven mot runde gjenstander ble forårsaket av et tidlig møte med en rund gjenstand, snakker vi om premagister-anticircumlexisme; men hvis det var Dreyerdals kompass som var lovens katalysator, snakker vi om mediomagister-anticircumlexisme. Begge konklusjonene representerer imidlertid et helt annet ståsted enn magisterismen. Den hevder—som vi husker—at anticircumlexismen oppsto som en interaksjon mellom Dreyerdal og gufseplassianerne, hvor mekanismene vikarierende erfaring og kognitiv mediering spilte hovedrollene.

Spørsmålet til slutt er om det finnes noe felles grunn mellom magisterisme og environmentisme i flatispatiologien. Vi skal se at mediomagister-anticircumlexismen er et standpunkt som muliggjør en syntese mellom de to grunnsynene, og at en helhetlig teori for anticircumlexisme kan være innen rekkevidde. Det krever imidlertid at flatispatiologene tar i bruk imaginato-empirisk metode, og det flatispatiologiske kvadrat. Mer om det senere.

Distriktsveterinæren Donald....

Donald og guttene ble utnevnt til nasjonalhelter og distriktsveterinærar på Gufseplassen etter å ha avslørt eksistensen til firkanthønsene. Vår nær allvitende venn Donald avslører imidlertid visse kunnskapsmangler, som gjør at jeg neppe ville ha søkt hans ekspertise som veterinær. Det er vel neppe gutta ( the guys) som foretar eggleggingen i hønsefamilien? Selv hos firkanthønsene er det slik at det er "dei som kaklar" som legger egg. De som sier "kykeliky"(gutta) har ikke eggleggende funksjon.

(Som seriøs overkikadorisk flatispatiolog, må det imidlertid legges til at Donalds replikk ovenfor muligens er en vittighet fra vår store helt Carl Barks´ side)

Resultater fra avstemming

G.U.F.F.E.N. spurte: "Hvor går sommerferien"?
Det har som vanlig vært en stemmeflom uten like. Resultatene har forsåvidt vært noe overraskende! Man kunne velge mellom følgende alternativer: Gufseplassen, Ekvaduras, Brutopia og Nifsemyra.
Etter at alle stemmene var talt opp, viste det seg at vi fikk en "split decision". 50% av stemmegiverne oppgav at de skulle reise til Gufseplassen til sommeren og like mange reiser til Ekvaduras. Dessverre for Brutopia og Nifsemyra, er det ingen som har tenkt seg dit til sommeren. Her har de brutopiske og nifsemyrianske turistkontorene en jobb å gjøre! Skjerp dere!!
For dere som reiser til Gufseplassen: Husk å legge igjen alle runde artefakter hjemme! Vær også klar over at Gufseplassianerne vil komme til å etterape deres livsførsel, så tenk nøye igjennom hvordan dere oppfører dere! Reisetips til Ekvaduras: Husk solkrem, pass og penger.

En pressemelding

Kjære eggmysterister og flatispatiologer!
Etter en periode som må betegnes som flatispatiologiens gullalder i slutten av januar, har overkikadorene vært meget opptatt på forskjellig vis. Jeg skal forsøke å gi en kort redegjørelse for dette.

Den høytærede overkikador S.M.I.S.K. har ved siden av å være opptatt av familieforøkelse, jobbet i skjul med en avhandling om ulike flatispatiologiske teorier. Det har vært et enormt påtrykk fra GUFFENs lesere, hvor man har etterspurt bidrag fra S.M.I.S.K. Det kan opplyses at utkast til meget interessante avhandlinger har vært delt med S.N.Ø.F.T. Foreløpig er disse avhandlingene i en slags eggedosis-fase, de er ikke på omelett-nivå enda, men vil så snart S.M.I.S.K. har skrudd opp temperaturen, vil de bli offentliggjort til alles forbløffelse på GUFFEN.

Den like høytærede overkikador S.N.Ø.F.T har, etter en meget produktiv forskningsperiode, fryktet for sin egen mentale helse, og oppholdt seg en helg på et sanatorium i Sverige. Her har han kunne nyte sitt otium, og legge planer for videre banebrytende forskningsarbeid til alles store glede. Ved siden av dette har S.N.Ø.F.T. vært opptatt av sine plikter overfor familien og studiene på Blindern.

Det er overkikadorenes intensjon å sammenkalle til 2. hovedforsamling så snart tiden er moden, og stake ut en kurs i det videre arbeidet. Det gleder overkikadorene at GUFFEN fortsatt er meget populære i Russland, men samtidig nærer man en viss skuffelse over at det fortsatt bare er 1 svenske som har vært innom og tatt del i flatispatiologiens glade univers!

HVORDAN ETABLERES FLATISPATIOLOGISK-HISTORISKE FAKTA?

Kjennetegn:

Beskrivelser av fortidige flatispatiologiske fenomener eller hendelser (noe som skjer) eller tilstand (noe mer uforanderlig på kort sikt)- som i sak er ubestridt av praktisk talt enhver som har satt seg inn i saksforholdet (det vil si flatispatiologene, Carl Barks og til en viss grad Don Rosa).

Merk at: fakta er beskrivelser av flatispatiologiske fenomener (factual flatispatiological statements), ikke fenomenene eller tingene selv.

Fakta beskriver enkeltfenomener (factual flatispatiological particulars), ikke forholdet mellom de flatispatiologiske enkeltfenomenene.

Hvordan etableres flatispatiologiske fakta? Gjennom de flatispatiologiske metodene (se tidligere innlegg om metode), der flatispatiologisk kildekritikk selvfølgelig inngår.

Flatispatiologiske fakta er (i henhold til denne def.) ikke nødvendigvis sanne (det er ikke gitt at det stemmer), men de er ubestridte, dvs de holdes for sanne av nesten alle med kjennskap til fenomenene de beskriver. (Som nevnt over; flatispatiologene, Carl Barks og til en viss grad Don Rosa).

Den flatispatiologiske høyereordenens fakta: (Flatispatiologiske fakta av forskjellige ordener)

De mest elementære fakta er fakta av første orden:

”I 1863 kom professoren NN til Gufseplassen”. (Svært få vil bestride dette, når professoren er anonymisert).

Førsteordensfakta kan brukes til å etablere/konstruere fakta av andre orden:

”Professorens besøk forandret livet til 20 000 gufseplassianere”.

…osv oppover i ordenshierarkiet som for eksempel:

”Professorens ankomst var den viktigste hendelsen på Gufseplassen i dens historie”.

”Professorens ankomst var vendepunktet i Perus historie”.

” Professorens ankomst forandret livene til alle menneskene i året 2012”!

Flatispatiologiske fakta (factual flatispatiological particulars) av n´te orden er fortsatt fakta!

Er ” professorens ankomst var vendepunktet i Perus historie” et faktum? Hva med

”professorens ankomst forandret livene til alle menneskene i året 2012”! ?

Jo lenger oppover i gradene vi beveger oss, jo lenger unna er vi det som faktisk er faktum. Det vil antagelig bestrides av flere av de som har satt seg inn i saken (flatispatiologene, C.B. og til en viss grad D.R.), vi begynner å bevege oss inn i grenselandet for hva et flatispatiologisk faktum er.

Viktigheten av flatispatiologiske historiske fakta:

Flatispatiologiske fakta er byggesteiner (kubiske sådan) i de byggverkene som utgjøres av flatispatiologisk-historiske (i betydningen flatispatiologisk-historievitenskapelige) verker. Flatispatiologisk-historisk: To definisjoner: noe som har skjedd i den flatispatiologiske historien (besøket av professoren på Gufseplassen) og flatispatiologisk-historievitenskapelige verker (Carl Barks´ nedtegnelser i ”Eggmysteriet”).

Selv om enkelte (mindre) byggesteiner (fortsatt kubiske!) viser seg å være feilaktige, velter det sjelden hele det flatispatiologiske verket – men det kan svekke tiltroen til den flatispatiologiske riktigheten (den flatispatiologiske faktisiteten) av andre byggesteiner. Man skal bli mistenksom (noe enkelte flatispatiologer i høyeste grad er!) når faktafeil avdekkes. Vet vedkommende nok om det han skriver? Vær nøye med fakta! (Vi kommer tilbake til dette problemet når vi skal analysere Don Rosas tolkning ”Tilbake til Gufseplassen”).

Kilder til flatispatiologisk-historiske fakta

Flatispatiologienes utgangspunkt: Flatispatiologisk- historiske fakta etableres på grunnlag av flatispatiologiske kilder. En flatispatiologisk kilde kan være en hvilken som helst ting (i vid betydning) som brukes som empirisk (dvs ikke teoretisk(eks: marxisme: all historie er historien om klassekamp) eller dogmatisk(eks. Jesu mor Maria var jomfru) grunnlag for å etablere flatispatiologisk-historiske fakta. En flatispatiologisk kilde etableres ved at den brukes. (For eksempel at tusener på tusener av mennesker leser Carl Barks´ historie om ”Eggmysteriet”). La oss legge til her at en flatispatiologisk kilde kan også være et resultat av både flatispatiologisk-induktive og flatispatiologisk- deduktive slutninger.

De vanligste flatispatiologiske kildene til flatispatiologisk fakta om skriftkulturtida (flatiospatisk-historisk tid i motsetning til flatiopatisk-forhistorisk) er (1)flatispatiologiske skriftlige kilder: ofte betegnet som ”dokumenter” (les: tegneserier) i vid forstand, som inkluderer alt fra private skriblerier (Carl Barks´ kladder og skisser, men også tidligere flatispatiologiske tolkninger) på papirlapper til offisielle dokumenter med segl og stempel. (Som vedtak på G.U.F.F.E.N.s hovedforhandlinger) For flatispatiologene er (2) den flatispatiologiske tradisjonen sidestilt med, og i enkelte tilfeller foretrukket framfor flatispatiologiske skriftlige kilder.

(3)Bilder (malerier, tegninger, fotografier, filmer) (4)gjenstander (fra firkantegg til kuber) og (5) muntlige kilder (for eksempel intervjuer med nålevende personer som for eksempel Don Rosa og overkikadorene i G.U.F.F.E.N.) kan også brukes som flatispatiologiske kilder.

Flatispatiologiske kildetyper: For å vurdere bruksmåten til ulike flatispatiologiske kilder (dvs hvordan kildene kan brukes,) deles de gjerne inn på følgende vis:

” Flatispatiologiske naturspor” (dvs ikke menneskeskapte) vs ” Flatispatiologiske menneskeskapte”.

Flatispatiologiske menneskeskapte deles videre inn i ikke-meddelende (tause, som et firkantegg) vs meddelende (sier noe, som firkanthøns – de kaklar eller galar. Kva er skilnaden tru?)

Flatispatiologiske meddelende deles inn i normative (hvordan ting bør være) vs deskriptive (beskrivende – hvordan ting er).

Hvis en flatispatiologisk kilde brukes til å etablere flatispatiologiske fakta om det flatispatiologiske kilden beskriver (forteller/beretter om), brukes den som flatispatiologisk beretning. Bare beskrivende flatispatiologiske kilder kan brukes som beretninger. Det er jo fordi at det er bare beskrivende kilder som beretter!

Hvis en flatispatiologisk kilde brukes til å etablere flatispatiologiske fakta om kildens flatispatiologiske opphavssituasjon (hvordan den ble til, egenskaper ved den tida som kilden ble til i, eller om den personen som laget den, osv), brukes den som flatispatiologisk levning. Den flatispatiologiske kilden kan da dateres, da kan vi også finne ut om den er en flatispatiologisk forfalskning eller ikke. Eksempel: En vulgærdonaldistisk kommentar til Eggemysteriet kan bare brukes som en flatispatiologisk levning til den tida som den flatispatiologiske kommentaren ble gitt.

Noen berettende flatispatiologiske kilder kan brukes både som flatispatiologisk beretning og flatispatiologisk levning. Alle flatispatiologiske kilder kan brukes som flatispatiologiske levninger. Det hele kommer an på hvordan den flatispatiologiske kilden brukes. Husk at bare beskrivende flatispatiologiske kilder kan brukes som flatispatiologiske beretninger!

For eksempel: ”Bokmålsfolket i 2012 er nokon noldusar som ikkje have vorte reine hjå øyra!”…. Denne kilden kan (muligens) brukes som en beretning om bokmålsfolket i 2012. Den kan også brukes som en levning til en nynorsk professors oppfatning av bokmålsfolket i 2012.

Mye av det flatispatiologene gjør er å konstruere nye flatispatiologiske fakta ut fra de flatispatiologiske kildene. Det er derfor grunn til å følge nøye med framover på G.U.F.F.E.N.

Flatispatiologiske sammenhenger mellom flatispatiologiske fakta er ikke noe som etableres ved hjelp av flatispatiologiske kilder på samme måte som flatispatiologiske fakta etableres: de flatispatiologiske sammenhengene må konstrueres mer aktivt av flatispatiologene.

Sentrale flatispatiologiske redskaper til å konstruere flatispatiologiske sammenhenger ( i tillegg til de som det allerede er redegjort for på bloggen):

-       flatispatiologisk forklaring (og/eller flatispatiologisk forståing)

-       flatispatiologisk kausalitet

-       flatispatiologisk fortelling

-       flatispatiologiske aktører (gufseplassianerne)/strukturer

-       flatispatiologiske teorier, modeller og begreper

-       flatispatiologisk periodisering

Flatispatiologisk kausalitet:

Flatispatiologisk kausalitet (flatispatiologisk årsak-virkning) er et sentralt flatispatiologisk virkemiddel til å konstruere flatispatiologiske sammenhenger i den flatispatiologiske historien. Noe har flatispatiologisk virkning for andre ting, noe får andre ting til å skje (kausalitet). Flatispatiologer bruker dette til å skape flatispatiologiske sammenhenger mellom flatispatiologiske enkeltfakta.

Ikke all flatispatiologisk-historisk forklaring er flatispatiologisk kausalforklaring (flatispatiologiske årsaksforklaringer). Det finnes flere andre. (Dette har det blitt redegjort grundig for tidligere). Men flatispatiologiske kausalforklaringer er en tung, og viktig modell i flatispatiologien. Flatispatiologisk kildekritikk kan ikke skape flatispatiologisk kausalitet, det må vi flatispatiologer skape.

Flatispatiologisk- historisk forståing:

Flatispatiologisk forståing som flatispatiologisk forklaring. Det er sentralt å prøve å forstå de flatispatiologiske studieobjektene våre. Hvorfor handler de som de handler? Vi må prøve å sette oss i deres sted for å forstå hvorfor de handler som de handler. Vi må forklare dette for oss selv og leserne. (Her er den flatispatiologiske firkant et effektivt og høyt anbefalt hjelpemiddel). Gufseplassianerne hadde annerledes verdisett og verdenssyn enn det vi har i dag i vår del av verden. (Eksempler: kun spise egg, forbud mot det runde, kun snakke nynorsk, synge vosserullar og en slags tilbedelse av en professor frå Voss).

Er vår ambisjon som flatispatiologer å forstå gufseplassianerne? Skal vi dømme dem også? Skal flatispatiologer være verdidommere????

Hvorfor handler gufseplassianerne som de gjør? Hva er deres ønsker og forestillinger (desires-beliefs)? Vi spør igjen: Hvilke ønsker har gufseplassianerne? Hvilke forestillinger har de om hva som vil skje dersom de handler sånn eller sånn?

Hvordan kan vi sette oss i aktørenes sted? Svaret er: gjennom den flatispatiologiske firkant!

Flatispatiologiske aktører og strukturer:

Analytisk flatispatiologisk redskap. Flatispatiologiske aktører (les: gufseplassianerne) handler innenfor rammer som gir føringer for – begrenser eller styrer –handlingene deres: det vil si - strukturer.

Flatispatiologiske strukturer er handlingsbegrensende flatispatiologiske rammer som er gitte (dvs fremstår uforanderlige((som forbudet mot det runde)) for den enkelte aktør, men som (som regel) endres gradvis og over tid, gjerne som resultat av summen av uintenderte enkelthandlinger (kanskje de runde tyggegummiboblene som guttene blåste på sikt vil få dem på andre tanker. Kanskje loven om forbudet mot å lage runde ting blir revidert)?

Viktige flatispatiologiske strukturer:

-       Materielle, for eksempel firkantegg, bygningsmasse.

-       Sosiale, for eksempel makthierarkier, klasseforhold.

-       Lingvistiske (språklige), for eksempel nynorsk grammatikk og nynorske begreper.

-       Aktør/struktur: flatispatiologisk-metodologisk individualisme vs flatispatiologisk holisme; enhver forklaring og beskrivelse av flatispatiologiske fenomener skal kunne løses opp i flatispatiologiske beskrivelser av enkeltindivider. Hvis ikke, må den forkastes. Eks: ”den gufseplassianske folkesjelen”: kan ikke løses opp i enkeltindivider. De flatispatiologiske holistene: mye informasjon mistes ved flatispatiologisk-metodologisk individualisme gjennom å bryte ned alt på individuelt nivå.

Flatispatiologiske teorier:

” Flatispatiologisk teori” har mange betydninger, fra flatispatiologiske enkelthypoteser til omfattende, generelle flatispatiologiske forestillinger om flatispatiologiske sammenhenger som ikke kan utledes direkte ut fra flatispatiologiske fakta.

Når flatispatiologer undersøker et flatispatiologisk tema, bærer vi med oss flatispatiologiske teorier enten vi er dem bevisst eller ikke. (Døgnet rundt!)

Flatispatiologiske teorier hjelper (eller tvinger/fører) oss til å se (eller konstruere) flatispatiologiske sammenhenger som andre flatispatiologer, med andre flatispatiologiske teorier, ikke (i hvertfall ikke like lett) får øye på – og får oss til å overse flatispatiologiske sammenhenger som andre lettere kan oppdage.

Gode flatispatiologisk-historiske teorier kan generere (lage/skape) flatispatiologiske hypoteser om flatispatiologiske sammenhenger som kan testes flatispatiologisk- empirisk (sjekke om de stemmer med de flatispatiologiske faktaene som vi har etablert) ved hjelp av flatispatiologisk- historiske fakta.

Teorier som er immune mot slik flatispatiologisk-empirisk testing, er uvitenskapelige.

Flatispatiologiske modeller og begreper:

Det er ikke noe vedtatt skille mellom flatispatiologisk teori og flatispatiologisk modell.

En flatispatiologisk modell er en bevisst sterk forenkling av (våre flatispatiologiske forestillinger om) den flatispatiologiske virkeligheten.

Flatispatiologiske modeller fungerer i mangt på samme måte som flatispatiologiske teorier: Vi kan ikke klare oss uten dem, og de kan både lede oss til å se flatispatiologiske sammenhenger og forlede oss til å se flatispatiologiske syner eller overse flatispatiologiske sammenhenger vi ville sett (konstruert) med andre flatispatiologiske modeller.

De enkleste flatispatiologiske modellene er rene flatispatiologiske begreper eller flatispatiologiske begrepspar som for eksempel: gufseplassiansk konge/gufseplassiansk proletar, gamle firkantegg/nylagte firkantegg, distriktsveterinærar/firkanthøns, ender/gufseplassianere.

Hvems flatispatiologiske begreper skal brukes? Skal vi (bare) bruke flatispatiologiske begreper som ble brukt av gufseplassianerne vi studerer? Vi har utviklet nyttige flatispatiologiske begreper ettersom tiden har gått. Vi kan lett komme til å inkorporere våre flatispatiologiske begreper inn i det flatispatiologiske området vi studerer.

Mer om flatispatiologiske begreper: flatispatiologisk periodisering

Siden tidsaspektet er så sentralt i flatispatiologien, er flatispatiologisk periodisering – flatispatiologisk inndeling i flatispatiologiske perioder- et særlig viktig flatispatiologisk-metodisk redskap for flatispatiologene.

Det er viktig å huske på at flatispatiologiske perioder ikke finnes i historien, de er flatispatiologenes flatispatiologiske konstruksjoner.

Flatispatiologiske periodebegreper er ment å favne sentrale flatispatiologiske elementer som holder sammen perioder og skiller dem fra andre. (Se blogginnlegget ”Flatispatiologisk drøfting om kulturpåvirkningens kraft” fra 20.01.12).

Flatispatiologiske perioder er feltspesifikke (for eksempel f.p.f.v og e.p.f.v), og kan dermed fungere dårlig hvis de brukes på andre flatispatiologiske felter enn de ble utviklet for,  siden de får oss til å tro at den flatispatiologiske perioden utgjør en helhet og at det er større forskjeller mellom de flatispatiologiske periodene enn innenfor dem.

Å UTARBEIDE / PRESENTERE FLATISPATIOLOGISK- HISTORISKE SYNTESER

Hva er en flatispatiologisk-historisk syntese? Den kjennetegnes ved å ha et stort omfang, skal ha en viss utstrekning i flatispatiologisk tid. Mange faktorer er med. Samlende flatispatiologiske fremstillinger er et stikkord her.

Særtrekk ved flatispatiologisk-historiske synteser: flatispatiologisk faktisitet og flatispatiologisk narrativitet.

Flatispatiologisk faktisitet: flatispatiologiske synteser bygger på flatispatiologiske fakta. Flatispatiologiske ting som faktisk har hendt.

Flatispatiologiske narrativitet: formen på den flatispatiologisk-historiske syntesen. Skiller den fra andre samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige felt.

Store flatispatiologiske fortellinger: fint eller farlig? Det velger vi å ikke svare på!

En flatispatiologisk-historisk fortelling er imidlertid flatispatiologisk-narrativ.

Hva er en flatispatiologisk-historisk syntese?

Flatispatiologiske tolkninger som er bygd på en mengde flatispatiologiske fakta og flatispatiologiske sammenhenger, og som har et overordnet flatispatiologisk perspektiv eller flatispatiologisk synspunkt som ordner og bestemmer relevansen av flatispatiologiske fakta og flatispatiologiske sammenhenger, og gir flatispatiologisk mening til den flatispatiologiske fortiden.

Flatispatiologisk-historiske synteser kan bygge direkte på flatispatiologiske fakta (med referanser til flatispatiologiske primærkilder), men ofte bygger de i stor grad på andre flatispatiologiske synteser, slik at vi får flatispatiologiske synteser av andre grad osv.

Flatispatiologisk-historiske synteser er ikke bare skrevne flatispatiologiske tekster, men kan også være flatispatiologiske filmer, eller andre former for flatispatiologisk dramaturgisk iscenesettelse, og flatispatiologiske ”ting” som museumsutstillinger.(Eks: de to artefaktene på Gufseplassen Museum).

Flatispatiologisk-historiske syntesers særtrekk: flatispatiologisk faktisitet og flatispatiologiske narrativitet:

Flatispatiologisk-historiske synteser særpreges i forhold til skjønnlitterære (fiction) synteser (i historiske romaner og lignende) ved at de bygger på flatispatiologiske fakta (og på flatispatiologiske hypoteser som bygger på flatispatiologiske fakta).

Flatispatiologisk-historiske synteser særpreges i forhold til samfunnsvitenskapelige synteser ved sin flatispatiologiske narrativitet: De er flatispatiologiske fortellinger (flatispatiologiske narrasjoner, som ”Eggmysteriet”).

Flatispatiologisk narrativitet innebærer at flatispatiologiske hendelser på tidsaksen forbindes gjennom det flatispatiologisk-litterære grepet som kalles flatispatiologisk emplotment.

Flatispatiologisk emplotment kan skapes gjennom flatispatiologisk kausalitet (flatispatiologiske årsaksforbindelser). Det ene fører til det andre.

Kan det også skapes på andre måter, så som gjennom flatispatiologiske troper (bildebruk), slik at ulike dominerende flatispatiologiske troper gir ulike typer mening? (Carl Barks var en foregangsmann på dette feltet!)

Store flatispatiologiske fortellinger? Ja eller nei?

Store flatispatiologiske fortellinger (type ”Eggmysteriet”) = flatispatiologic grand/master narratives – flatispatiologiske metanarrativer.

Flatispatiologen S.N.Ø.F.T.: ”Vi bør skrive en stor flatispatiologisk fortelling midt oppe i alle de flatispatiologiske historiene, en flatispatiologisk fortelling om den store flatispatiologiske forandringen i tidsrommet”.

Flatispatiologen S.M.I.S.K.: ”Det har blitt hevdet at den store flatispatiologiske fortellingen ikke lenger er verdt å holde liv i fordi den er et flatispatiologisk maktredskap: Den skaper inntrykk av flatispatiologisk totalitet og retning, gjerne flatispatiologisk framgang i historien”.