Kjennetegn:
Beskrivelser av fortidige flatispatiologiske fenomener eller hendelser (noe som skjer) eller tilstand (noe mer uforanderlig på kort sikt)- som i sak er ubestridt av praktisk talt enhver som har satt seg inn i saksforholdet (det vil si flatispatiologene, Carl Barks og til en viss grad Don Rosa).
Merk at: fakta er beskrivelser av flatispatiologiske fenomener (factual flatispatiological statements), ikke fenomenene eller tingene selv.
Fakta beskriver enkeltfenomener (factual flatispatiological particulars), ikke forholdet mellom de flatispatiologiske enkeltfenomenene.
Hvordan etableres flatispatiologiske fakta? Gjennom de flatispatiologiske metodene (se tidligere innlegg om metode), der flatispatiologisk kildekritikk selvfølgelig inngår.
Flatispatiologiske fakta er (i henhold til denne def.) ikke nødvendigvis sanne (det er ikke gitt at det stemmer), men de er ubestridte, dvs de holdes for sanne av nesten alle med kjennskap til fenomenene de beskriver. (Som nevnt over; flatispatiologene, Carl Barks og til en viss grad Don Rosa).
Den flatispatiologiske høyereordenens fakta: (Flatispatiologiske fakta av forskjellige ordener)
De mest elementære fakta er fakta av første orden:
”I 1863 kom professoren NN til Gufseplassen”. (Svært få vil bestride dette, når professoren er anonymisert).
Førsteordensfakta kan brukes til å etablere/konstruere fakta av andre orden:
”Professorens besøk forandret livet til 20 000 gufseplassianere”.
…osv oppover i ordenshierarkiet som for eksempel:
”Professorens ankomst var den viktigste hendelsen på Gufseplassen i dens historie”.
”Professorens ankomst var vendepunktet i Perus historie”.
” Professorens ankomst forandret livene til alle menneskene i året 2012”!
Flatispatiologiske fakta (factual flatispatiological particulars) av n´te orden er fortsatt fakta!
Er ” professorens ankomst var vendepunktet i Perus historie” et faktum? Hva med
”professorens ankomst forandret livene til alle menneskene i året 2012”! ?
Jo lenger oppover i gradene vi beveger oss, jo lenger unna er vi det som faktisk er faktum. Det vil antagelig bestrides av flere av de som har satt seg inn i saken (flatispatiologene, C.B. og til en viss grad D.R.), vi begynner å bevege oss inn i grenselandet for hva et flatispatiologisk faktum er.
Viktigheten av flatispatiologiske historiske fakta:
Flatispatiologiske fakta er byggesteiner (kubiske sådan) i de byggverkene som utgjøres av flatispatiologisk-historiske (i betydningen flatispatiologisk-historievitenskapelige) verker. Flatispatiologisk-historisk: To definisjoner: noe som har skjedd i den flatispatiologiske historien (besøket av professoren på Gufseplassen) og flatispatiologisk-historievitenskapelige verker (Carl Barks´ nedtegnelser i ”Eggmysteriet”).
Selv om enkelte (mindre) byggesteiner (fortsatt kubiske!) viser seg å være feilaktige, velter det sjelden hele det flatispatiologiske verket – men det kan svekke tiltroen til den flatispatiologiske riktigheten (den flatispatiologiske faktisiteten) av andre byggesteiner. Man skal bli mistenksom (noe enkelte flatispatiologer i høyeste grad er!) når faktafeil avdekkes. Vet vedkommende nok om det han skriver? Vær nøye med fakta! (Vi kommer tilbake til dette problemet når vi skal analysere Don Rosas tolkning ”Tilbake til Gufseplassen”).
Kilder til flatispatiologisk-historiske fakta
Flatispatiologienes utgangspunkt: Flatispatiologisk- historiske fakta etableres på grunnlag av flatispatiologiske kilder. En flatispatiologisk kilde kan være en hvilken som helst ting (i vid betydning) som brukes som empirisk (dvs ikke teoretisk(eks: marxisme: all historie er historien om klassekamp) eller dogmatisk(eks. Jesu mor Maria var jomfru) grunnlag for å etablere flatispatiologisk-historiske fakta. En flatispatiologisk kilde etableres ved at den brukes. (For eksempel at tusener på tusener av mennesker leser Carl Barks´ historie om ”Eggmysteriet”). La oss legge til her at en flatispatiologisk kilde kan også være et resultat av både flatispatiologisk-induktive og flatispatiologisk- deduktive slutninger.
De vanligste flatispatiologiske kildene til flatispatiologisk fakta om skriftkulturtida (flatiospatisk-historisk tid i motsetning til flatiopatisk-forhistorisk) er (1)flatispatiologiske skriftlige kilder: ofte betegnet som ”dokumenter” (les: tegneserier) i vid forstand, som inkluderer alt fra private skriblerier (Carl Barks´ kladder og skisser, men også tidligere flatispatiologiske tolkninger) på papirlapper til offisielle dokumenter med segl og stempel. (Som vedtak på G.U.F.F.E.N.s hovedforhandlinger) For flatispatiologene er (2) den flatispatiologiske tradisjonen sidestilt med, og i enkelte tilfeller foretrukket framfor flatispatiologiske skriftlige kilder.
(3)Bilder (malerier, tegninger, fotografier, filmer) (4)gjenstander (fra firkantegg til kuber) og (5) muntlige kilder (for eksempel intervjuer med nålevende personer som for eksempel Don Rosa og overkikadorene i G.U.F.F.E.N.) kan også brukes som flatispatiologiske kilder.
Flatispatiologiske kildetyper: For å vurdere bruksmåten til ulike flatispatiologiske kilder (dvs hvordan kildene kan brukes,) deles de gjerne inn på følgende vis:
” Flatispatiologiske naturspor” (dvs ikke menneskeskapte) vs ” Flatispatiologiske menneskeskapte”.
Flatispatiologiske menneskeskapte deles videre inn i ikke-meddelende (tause, som et firkantegg) vs meddelende (sier noe, som firkanthøns – de kaklar eller galar. Kva er skilnaden tru?)
Flatispatiologiske meddelende deles inn i normative (hvordan ting bør være) vs deskriptive (beskrivende – hvordan ting er).
Hvis en flatispatiologisk kilde brukes til å etablere flatispatiologiske fakta om det flatispatiologiske kilden beskriver (forteller/beretter om), brukes den som flatispatiologisk beretning. Bare beskrivende flatispatiologiske kilder kan brukes som beretninger. Det er jo fordi at det er bare beskrivende kilder som beretter!
Noen berettende flatispatiologiske kilder kan brukes både som flatispatiologisk beretning og flatispatiologisk levning. Alle flatispatiologiske kilder kan brukes som flatispatiologiske levninger. Det hele kommer an på hvordan den flatispatiologiske kilden brukes. Husk at bare beskrivende flatispatiologiske kilder kan brukes som flatispatiologiske beretninger!
For eksempel: ”Bokmålsfolket i 2012 er nokon noldusar som ikkje have vorte reine hjå øyra!”…. Denne kilden kan (muligens) brukes som en beretning om bokmålsfolket i 2012. Den kan også brukes som en levning til en nynorsk professors oppfatning av bokmålsfolket i 2012.
Mye av det flatispatiologene gjør er å konstruere nye flatispatiologiske fakta ut fra de flatispatiologiske kildene. Det er derfor grunn til å følge nøye med framover på G.U.F.F.E.N.
Flatispatiologiske sammenhenger mellom flatispatiologiske fakta er ikke noe som etableres ved hjelp av flatispatiologiske kilder på samme måte som flatispatiologiske fakta etableres: de flatispatiologiske sammenhengene må konstrueres mer aktivt av flatispatiologene.
Sentrale flatispatiologiske redskaper til å konstruere flatispatiologiske sammenhenger ( i tillegg til de som det allerede er redegjort for på bloggen):
- flatispatiologisk forklaring (og/eller flatispatiologisk forståing)
- flatispatiologisk kausalitet
- flatispatiologisk fortelling
- flatispatiologiske aktører (gufseplassianerne)/strukturer
- flatispatiologiske teorier, modeller og begreper
- flatispatiologisk periodisering
Flatispatiologisk kausalitet:
Flatispatiologisk kausalitet (flatispatiologisk årsak-virkning) er et sentralt flatispatiologisk virkemiddel til å konstruere flatispatiologiske sammenhenger i den flatispatiologiske historien. Noe har flatispatiologisk virkning for andre ting, noe får andre ting til å skje (kausalitet). Flatispatiologer bruker dette til å skape flatispatiologiske sammenhenger mellom flatispatiologiske enkeltfakta.
Ikke all flatispatiologisk-historisk forklaring er flatispatiologisk kausalforklaring (flatispatiologiske årsaksforklaringer). Det finnes flere andre. (Dette har det blitt redegjort grundig for tidligere). Men flatispatiologiske kausalforklaringer er en tung, og viktig modell i flatispatiologien. Flatispatiologisk kildekritikk kan ikke skape flatispatiologisk kausalitet, det må vi flatispatiologer skape.
Flatispatiologisk- historisk forståing:
Flatispatiologisk forståing som flatispatiologisk forklaring. Det er sentralt å prøve å forstå de flatispatiologiske studieobjektene våre. Hvorfor handler de som de handler? Vi må prøve å sette oss i deres sted for å forstå hvorfor de handler som de handler. Vi må forklare dette for oss selv og leserne. (Her er den flatispatiologiske firkant et effektivt og høyt anbefalt hjelpemiddel). Gufseplassianerne hadde annerledes verdisett og verdenssyn enn det vi har i dag i vår del av verden. (Eksempler: kun spise egg, forbud mot det runde, kun snakke nynorsk, synge vosserullar og en slags tilbedelse av en professor frå Voss).
Er vår ambisjon som flatispatiologer å forstå gufseplassianerne? Skal vi dømme dem også? Skal flatispatiologer være verdidommere????
Hvorfor handler gufseplassianerne som de gjør? Hva er deres ønsker og forestillinger (desires-beliefs)? Vi spør igjen: Hvilke ønsker har gufseplassianerne? Hvilke forestillinger har de om hva som vil skje dersom de handler sånn eller sånn?
Hvordan kan vi sette oss i aktørenes sted? Svaret er: gjennom den flatispatiologiske firkant!
Flatispatiologiske aktører og strukturer:
Analytisk flatispatiologisk redskap. Flatispatiologiske aktører (les: gufseplassianerne) handler innenfor rammer som gir føringer for – begrenser eller styrer –handlingene deres: det vil si - strukturer.
Flatispatiologiske strukturer er handlingsbegrensende flatispatiologiske rammer som er gitte (dvs fremstår uforanderlige((som forbudet mot det runde)) for den enkelte aktør, men som (som regel) endres gradvis og over tid, gjerne som resultat av summen av uintenderte enkelthandlinger (kanskje de runde tyggegummiboblene som guttene blåste på sikt vil få dem på andre tanker. Kanskje loven om forbudet mot å lage runde ting blir revidert)?Viktige flatispatiologiske strukturer:
- Materielle, for eksempel firkantegg, bygningsmasse.
- Sosiale, for eksempel makthierarkier, klasseforhold.
- Lingvistiske (språklige), for eksempel nynorsk grammatikk og nynorske begreper.
- Aktør/struktur: flatispatiologisk-metodologisk individualisme vs flatispatiologisk holisme; enhver forklaring og beskrivelse av flatispatiologiske fenomener skal kunne løses opp i flatispatiologiske beskrivelser av enkeltindivider. Hvis ikke, må den forkastes. Eks: ”den gufseplassianske folkesjelen”: kan ikke løses opp i enkeltindivider. De flatispatiologiske holistene: mye informasjon mistes ved flatispatiologisk-metodologisk individualisme gjennom å bryte ned alt på individuelt nivå.
Flatispatiologiske teorier:
” Flatispatiologisk teori” har mange betydninger, fra flatispatiologiske enkelthypoteser til omfattende, generelle flatispatiologiske forestillinger om flatispatiologiske sammenhenger som ikke kan utledes direkte ut fra flatispatiologiske fakta.
Når flatispatiologer undersøker et flatispatiologisk tema, bærer vi med oss flatispatiologiske teorier enten vi er dem bevisst eller ikke. (Døgnet rundt!)
Flatispatiologiske teorier hjelper (eller tvinger/fører) oss til å se (eller konstruere) flatispatiologiske sammenhenger som andre flatispatiologer, med andre flatispatiologiske teorier, ikke (i hvertfall ikke like lett) får øye på – og får oss til å overse flatispatiologiske sammenhenger som andre lettere kan oppdage.
Gode flatispatiologisk-historiske teorier kan generere (lage/skape) flatispatiologiske hypoteser om flatispatiologiske sammenhenger som kan testes flatispatiologisk- empirisk (sjekke om de stemmer med de flatispatiologiske faktaene som vi har etablert) ved hjelp av flatispatiologisk- historiske fakta.
Teorier som er immune mot slik flatispatiologisk-empirisk testing, er uvitenskapelige.
Flatispatiologiske modeller og begreper:
Det er ikke noe vedtatt skille mellom flatispatiologisk teori og flatispatiologisk modell.
En flatispatiologisk modell er en bevisst sterk forenkling av (våre flatispatiologiske forestillinger om) den flatispatiologiske virkeligheten.
Flatispatiologiske modeller fungerer i mangt på samme måte som flatispatiologiske teorier: Vi kan ikke klare oss uten dem, og de kan både lede oss til å se flatispatiologiske sammenhenger og forlede oss til å se flatispatiologiske syner eller overse flatispatiologiske sammenhenger vi ville sett (konstruert) med andre flatispatiologiske modeller.
De enkleste flatispatiologiske modellene er rene flatispatiologiske begreper eller flatispatiologiske begrepspar som for eksempel: gufseplassiansk konge/gufseplassiansk proletar, gamle firkantegg/nylagte firkantegg, distriktsveterinærar/firkanthøns, ender/gufseplassianere.
Hvems flatispatiologiske begreper skal brukes? Skal vi (bare) bruke flatispatiologiske begreper som ble brukt av gufseplassianerne vi studerer? Vi har utviklet nyttige flatispatiologiske begreper ettersom tiden har gått. Vi kan lett komme til å inkorporere våre flatispatiologiske begreper inn i det flatispatiologiske området vi studerer.Mer om flatispatiologiske begreper: flatispatiologisk periodisering
Siden tidsaspektet er så sentralt i flatispatiologien, er flatispatiologisk periodisering – flatispatiologisk inndeling i flatispatiologiske perioder- et særlig viktig flatispatiologisk-metodisk redskap for flatispatiologene.
Det er viktig å huske på at flatispatiologiske perioder ikke finnes i historien, de er flatispatiologenes flatispatiologiske konstruksjoner.
Flatispatiologiske periodebegreper er ment å favne sentrale flatispatiologiske elementer som holder sammen perioder og skiller dem fra andre. (Se blogginnlegget ”Flatispatiologisk drøfting om kulturpåvirkningens kraft” fra 20.01.12).
Flatispatiologiske perioder er feltspesifikke (for eksempel f.p.f.v og e.p.f.v), og kan dermed fungere dårlig hvis de brukes på andre flatispatiologiske felter enn de ble utviklet for, siden de får oss til å tro at den flatispatiologiske perioden utgjør en helhet og at det er større forskjeller mellom de flatispatiologiske periodene enn innenfor dem.
Å UTARBEIDE / PRESENTERE FLATISPATIOLOGISK- HISTORISKE SYNTESER
Hva er en flatispatiologisk-historisk syntese? Den kjennetegnes ved å ha et stort omfang, skal ha en viss utstrekning i flatispatiologisk tid. Mange faktorer er med. Samlende flatispatiologiske fremstillinger er et stikkord her.
Særtrekk ved flatispatiologisk-historiske synteser: flatispatiologisk faktisitet og flatispatiologisk narrativitet.
Flatispatiologisk faktisitet: flatispatiologiske synteser bygger på flatispatiologiske fakta. Flatispatiologiske ting som faktisk har hendt.
Flatispatiologiske narrativitet: formen på den flatispatiologisk-historiske syntesen. Skiller den fra andre samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige felt.
Store flatispatiologiske fortellinger: fint eller farlig? Det velger vi å ikke svare på!
En flatispatiologisk-historisk fortelling er imidlertid flatispatiologisk-narrativ.
Hva er en flatispatiologisk-historisk syntese?
Flatispatiologiske tolkninger som er bygd på en mengde flatispatiologiske fakta og flatispatiologiske sammenhenger, og som har et overordnet flatispatiologisk perspektiv eller flatispatiologisk synspunkt som ordner og bestemmer relevansen av flatispatiologiske fakta og flatispatiologiske sammenhenger, og gir flatispatiologisk mening til den flatispatiologiske fortiden.
Flatispatiologisk-historiske synteser kan bygge direkte på flatispatiologiske fakta (med referanser til flatispatiologiske primærkilder), men ofte bygger de i stor grad på andre flatispatiologiske synteser, slik at vi får flatispatiologiske synteser av andre grad osv.
Flatispatiologisk-historiske synteser er ikke bare skrevne flatispatiologiske tekster, men kan også være flatispatiologiske filmer, eller andre former for flatispatiologisk dramaturgisk iscenesettelse, og flatispatiologiske ”ting” som museumsutstillinger.(Eks: de to artefaktene på Gufseplassen Museum).
Flatispatiologisk-historiske syntesers særtrekk: flatispatiologisk faktisitet og flatispatiologiske narrativitet:
Flatispatiologisk-historiske synteser særpreges i forhold til skjønnlitterære (fiction) synteser (i historiske romaner og lignende) ved at de bygger på flatispatiologiske fakta (og på flatispatiologiske hypoteser som bygger på flatispatiologiske fakta).
Flatispatiologisk-historiske synteser særpreges i forhold til samfunnsvitenskapelige synteser ved sin flatispatiologiske narrativitet: De er flatispatiologiske fortellinger (flatispatiologiske narrasjoner, som ”Eggmysteriet”).
Flatispatiologisk narrativitet innebærer at flatispatiologiske hendelser på tidsaksen forbindes gjennom det flatispatiologisk-litterære grepet som kalles flatispatiologisk emplotment.
Flatispatiologisk emplotment kan skapes gjennom flatispatiologisk kausalitet (flatispatiologiske årsaksforbindelser). Det ene fører til det andre.
Kan det også skapes på andre måter, så som gjennom flatispatiologiske troper (bildebruk), slik at ulike dominerende flatispatiologiske troper gir ulike typer mening? (Carl Barks var en foregangsmann på dette feltet!)
Store flatispatiologiske fortellinger? Ja eller nei?
Store flatispatiologiske fortellinger (type ”Eggmysteriet”) = flatispatiologic grand/master narratives – flatispatiologiske metanarrativer.
Flatispatiologen S.N.Ø.F.T.: ”Vi bør skrive en stor flatispatiologisk fortelling midt oppe i alle de flatispatiologiske historiene, en flatispatiologisk fortelling om den store flatispatiologiske forandringen i tidsrommet”.
Flatispatiologen S.M.I.S.K.: ”Det har blitt hevdet at den store flatispatiologiske fortellingen ikke lenger er verdt å holde liv i fordi den er et flatispatiologisk maktredskap: Den skaper inntrykk av flatispatiologisk totalitet og retning, gjerne flatispatiologisk framgang i historien”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar